Hva betyr det å være kristen i etter-kristen tid - en tid hvor samfunnet ikke støtter eller fremmer kristendommen? Hvordan skal kristne holde gudstjeneste og drive misjon i disse utfordrende nye omgivelsene?Dette er tema for en helt ny bok fra Herald Press: "Worship and Mission After Christendom", skrevet av anabaptistene Alan og Eleanor Kreider. Jeg gjengir her deler av et intervju med ekteparet, da jeg synes problemstillingene som reises er svært relevante også for oss her i Norge. Om boken noensinne kommer på norsk er vel kanskje tvilsomt, men les hva Alan og Eleanor sier i dette intervjuet. Jeg tror du vil finne det interessant:
Hva betyr det å leve i den kristne æra?
Eleanor: I den kristne verden støtter regjeringen kristendommen gjennom offentlige helligdager som jul og 1.påskedag. Bibelen brukes i rettsaler og lovverket bygger på kristen moral.
Alan: Den kristne æra innebærer et samfunn hvor kristne bestemmer og gir lover som er fordelaktige for kristne. Korset, som et av kristendommens symboler, er synlig tilstede og på skolene synges det kristne salmer. Man går i kirken og man er kjent med den kristne tros innhold. Kristne ber for statsledere og generaler.
Hva menes det med en etter-kristen tid?
Eleanor: I en etter-kristen tid har få hørt om Jesus. De er ikke kjent med Bibelen. De kjenner ikke en verden hvor alt stanser opp på søndag. Helligdagene er tømt for religiøst innhold.
Alan: I den etter-kristne tiden er det ikke kristne som bestemmer lenger, kristendommen er ikke favorisert. Det å tilhøre kirken har ingen fordeler, barna synger ikke kristne sanger eller ber bønner i skolen og de som går i kirken gjør det sjeldnere. Noen mennesker er religiøse, men deres tro er ikke kristen. De henter sin inspirasjon fra naturen, musikk og kunst.
Enkelte mennesker synes dette er trist. Er det så galt?
Eleanor: Det er egentlig bra på den måten at vi nå tvinges til å tenke på de valgene vi gjør som kristne. Vi velger å følge Jesus og leve på en bestemt måte ikke fordi det er enkelt, forventet og bekreftet av regjeringen eller samfunnet. Å være en kristen er å være en ikke-konformist, det er en som tar en risiko, en som drømmer annerledes drømmer om nye muligheter.
Alan: Den etter-kristne tid er en vanskelig tid fordi en god del ting kristne har antatt om vår "kristne kultur" må endres, og det er ukonfortabelt. Men det er også en fantastisk tid å være kristen i. Vi kan bestemme oss for å være kristne, ikke fordi vi er født inn i det, eller på grunn av press fra foreldre eller samfunn, men fordi vi selv velger det. Med andre ord: etter-kristen tid kan være utfordrende, men er mindre kjedelig enn kristendommen.
Hva betyr denne svekkelsen av den kristne tro i et samfunn?
Eleanor: En etter-kristen tid tvinger kirken til å se på seg selv som noe mer enn en sosial klubb, eller en sammenkomst søndag. Den tvinger oss til å definere hvem vi er og gi uttrykk for våre verdier, gi næring til de som kommer til oss og gå ut for å nå nye.
Alan: Fordi færre og færre vil kjenne de bibelske fortellingene, må kirken være helt i fronten når det gjelder evangelieformidlingen. Kristne vil hele tiden måtte stille seg spørsmålet: Hvordan kan vi i vår situasjon uttrykke livet til Jesus? Og det vil fordre mer av oss i det å leve ut og fortelle historien om Gud enn det som er tilfelle nå, fordi folk vil ikke kjenne til den fra før. Menigheter som ikke stiller disse spørsmålene vil dø.
Hvordan vil evangeliseringen se ut i en etter-kristen tid?
Eleanor: Naboer og fremmede vil kikke inn gjennom vinduene våre og lengte etter å bli invitert inn til måltidsfellesskap med generøse bord. Og kristne vil se ut av de samme vinduene og lete etter muligheter for å tjene og lytte til verdens hjerteslag.
Alan: I den kristne tiden var evangelisering det misjonærene gjorde. I en etter-kristen tid er misjon det Gud gjør. Kristne trenger å være våkne og se hva Gud gjør og bli en del av det. Hva nå enn misjon vil bli så vil det se ut som Jesus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar