8. januar skrev jeg om Darrel Hostetter, som ville sette Lukas 10 ut i praksis og dro tilbake til Swaziland for å få hjelp av noen av sine venner. Her er andre og siste del:Da morgenen kom, mens de satt og skalv i kulden, satt Darrel og hans medarbeider og ba Gud lede dem den nye dagen. Ved 12 tiden fant de fram til hjemmet til Precious Nhleko, en enke. Hun var en svært mismodig kristen.
Etter å ha lett i flere måneder hadde Nhleko's sønn endelig funnet en jobb i Sør-Afrika. Svigerdatteren hadde ikke lykkes i å få seg en jobb på en sukkerplantasje. Nhleko passet på barnebarna. Hun var både sint og skuffet over myndighetene i Swaziland og sukkerbedriften som hadde tatt jorden i landsbyen som de hadde dyrket Mais på.
Mens Hostetter og Dlamini ba for Nhleko gråt hun. Hun tørket øynene og gav dem en kopp med gjæret melk å drikke. Når hun fikk høre om oppdraget de var ute på, og at de hadde sovet ute om natten, tilbød hun dem at de kunne komme tilbake og sove hjemme hos henne den påfølgende natten. Hun fortalte så landsbyens eldste at hun skulle ha overnattingsgjester, kokte en kyllingmiddag til dem, og la ut matter som de kunne hvile på.
Det viste seg at Nhleko var landsbyens 'helse-motivator", og hun kjente alle de syke og eldre og alle de som hadde HIV/AIDS. Den natten sov mennene godt.
"Vi hadde funnet en 'fredens kvinne', som ble en betydningsfull medarbeider i arbeidet. Vi hadde bedt om at Gud skulle lede oss inn i et område av stor nød, og det gjorde Han," forteller Hostetter.
Før de dro igjen ba Hostetter og Dlamini for Nhleko og hennes familie. Hun og de andre som hadde tatt i mot Jesus i denne landsbyen takket Gud for de to mennenes tjeneste.
Det var noen begeistrede team-medlemmer som returnerte til deres base i Manzini, ivrige etter å dele det de hadde opplevd med Gud. Alle var blitt invitert hjem til mennesker de ikke kjente, og alle hadde fått mulighet til å dele evangeliet der de kom. Resultatet av disse dagene med å praktisere Lukas 10 var at en ny menighet ble plantet i dette området. Omkring 20 voksne og like mange barn kommer nå sammen til et ukentlig møte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar