Åndens svake susen eller mektige vind

Natt til første nyttårsdag ble jeg liggende å høre på vinden. Jeg kan godt like ruskevær. Kjenne at vinden tar tak. Denne natta skiftet den leie flere ganger. Jeg merket det siden det var vanskelig å få sove. Av og til har en for mye å tenke på, og jeg ble liggende å be for en nær venn.

Mens jeg lå slik å hørte på vinden, kom jeg til å tenke på Jesu ord i Joh 3,8:

"Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden."

Brent Rue - Vineyardpastoren som lærte meg så mye om det å vandre med Gud, talte en gang om det å forvente det uvente når man har med Gud å gjøre. Med en slik innstilling vil jeg gjerne begynne det nye året:

Åpen for Gud, og med løse teltplugger. Leve slik at jeg kjenner Helligåndens vind blåse.

Av og til blåser den stille, som "en stille susen".

Av og til kommer den som på pinsefestens dag i Jerusalem:

"Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt ..." (Apgj 2,2)

Jeg vil gjerne oppleve begge deler.