Jeg lar Basileios av Caesarea (bildet) innlede det nye året. Basileios levde i årene 330-379, og kom fra provinsen Kapadokia dit han vendte tilbake etter studier i Konstantinopel og Athen og en åndelig pilegrimsreise til Egypt. Reisen skulle få avgjørende betydning for hans liv. På 370-tallet ble han biskop i Caesarea. Basileios er med rette blitt kalt for "klosterlivets arkitekt i Østkirken". Han engasjerte seg også sterkt for de fattige og syke. Basileios er kjent som en "kapadokierne", sammen med sine nære venner Gregor av Nazianz og Gregor av Nyssa, sistnevnte var hans bror. Her er hva Basileios skriver:I Salmenes bok leser vi: Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotternes sete."
Livet er blitt sammenlignet med en vei fordi alt det skapte er på vei mot sitt mål.
Mennesker som reiser over havet kan sove mens de uten å anstrenge seg er på vei mot sin destinasjon. Skipet fører dem mot sitt mål uten at de trenger å tenke på det. På samme måte nærmer vi oss, uten at vi merker det, slutten på vårt liv mens tiden flyr.
Vi har alle vårt eget løp på vei mot det målet som er vårt. Vi er alle "på vei".
Det er slik vi bør se "veien". Du er en vandringsmann i dette livet. Alt passerer forbi deg og legges bak. Langs veien legger du merke til en blomst, strå, en bekk eller noe annet som er verd å betrakte. Du gleder deg over det i øyeblikket, og går så videre. Kanskje treffer du på fjell eller stener, klipper eller murer, eller du møter ville dyr eller slanger eller torner eller andre hindre. Du hindres en stakket stund og fortsetter så. Slik er livet.
Det gledesfylte er forbigående, men det er også smerten.
"Veien" tilhører ikke deg, ei heller kan du eie nuet. Men gled deg over hvert øyeblikk som gis deg, skritt for skritt, og fortsette så på din "vei".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar