I går kveld var jeg på kino sammen med min kone og gode venner for å se filmen "Des hommes et des dieux", eller som den heter på norsk: Blant guder og mennesker.
Denne filmen, som er bygget på en sann historie om åtte Cisterciensermunker som under borgerkrigen i Algerie risikterte sine liv for å bli i sitt kloster i Atlasfjellene og tjene den muslimske lokalbefolkningen. Filmen er en av de sterkeste vitnesbyrdene på film jeg har sett om sant kristent liv. Den er realistisk - munkene fremstår med sin frykt, dødsangst, og vi følger deres vei til fred med Gud i sin livsskjebne, som for enkelte av dem innebærer martyrdøden.
I omtalen av filmen heter det i Oppland Arbeiderblad:
"Munkene lever i harmoni med de muslimske innbyggerne, i et forhold bygd på gjensidig respekt. Til å begynne med tar vi bare del i hverdagslivet til de åtte munkene, mens vi gradvis bedre kjent med dem og hva de står for. Den som først kommer i fokus er Luc (Michael Lonsdale), en gammel lege som hjelper landsbyboerne med medisiner, klær og livsvisdom. De lever en fredfull, from tilværelse i Herrens tjeneste, men uroen begynner å spre seg i området. Den lokale imamen forteller urovekkende historier om en ung jente som ble knivstukket i hjel av fundamentalister, fordi hun ikke var ikledd hijab på bussen. En gruppe kroatiske fremmedarbeidere får strupen skåret over.
Mens effektene av borgerkrigen stadig blir voldsommere, får munkene tilbud om militær beskyttelse. Munkeordenens leder Christian de Cherge (Lambert Wilson) takker bestemt nei. På selveste julaften invaderes klosteret av en muslimsk kampgruppe, som er på jakt etter medisinsk hjelp til en såret geriljasoldat. Og selv om Christian klarer å avvise dem med et velplassert sitat fra Koranen, er det bare et tidsspørsmål før mujahedinsoldatene kommer tilbake. Munkene står dermed ovenfor et enormt etisk dilemma: skal de forlate sin post for å dra trygt tilbake til Frankrike, eller skal de lede ved eksempel og forbli i klosteret selv om det kan være en sikker dødsdom?"
Dette er en film alle bør ta seg tid til å se. Den har etterlatt et sterkt inntrykk i oss som så den i går. Ingen av de som så den på Gjøvik kino i går ville gå igjen. De satt stille til rulleteksten var forsvunnet og lyset ble satt på igjen i salen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar