Hesychia - en tilstand av hvile, ro, stillhet og taushet

I ortodoks sammenheng støter man gjerne på ordet "hesychia" når det snakkes om bønn. Ordet har grunnbetydningen hvile, ro, stillhet, men også mer konkret: taushet.

Hesychia er en tilstand av indre stillhet og hvor en forblir i sin ånd alene med Gud. Den hellige Theophan har sagt det slik:

"En hesychast er en som er fullstendig opptatt av å være med den ene Herre, med hvilken han samtaler ansikt til ansikt ... Denne hjertets aktivitet er omsluttet og bevoktet av en vedvarende tankens stillhet."

Som man ser av denne definisjonen handler dette om et bønneliv for viderekommende. Og det er jo dette som er så fantastisk med vårt forhold til Gud: til Ham kan alle komme, barnet med sitt pludder, den som er nybegynner på veien - og blir like raust mottatt som den som har vandret på veien i mange år. Det finnes ikke noe a- eller b-lag - vi er alle like innfor Gud. Og vi trenger alle å be: "Kyrie Eleison! Herre forbarme deg!" Det stadiet kommer vi aldri forbi. Men som med alle andre forhold: de kan fordjupes og Gud har mer for oss! Han ønsker å trekke oss inn i et forhold hvor Han kan gi oss mer og mer del i sitt hjerte. Et av mine favorittskriftsteder er 1.Kor 2,9:

"Men det er skrevet: Det øyet ikke har sett, og det øret ikke har hørt, det som heller ikke kom opp i menneskets hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker Ham."

For den som søker dette vennskapet med Gud, kommer man ikke utenom stillheten. Søken etter stillhet er det første steget. Å søke, ja strebe etter stillhet er en forutsetning for et djupere åndelig liv. Stillheten befrir oss fra den strøm av inntrykk som forsøker å kreve hele vår oppmerksomhet og kvele den nødvendige ettertenksomheten Om vi ikke stanser opp og blir stille er det ikke noe rom for å tenke etter, uten taushet ingen mulighet for å lytte. Stillheten gir en mulighet til å se og lære seg selv å kjenne, å se både hvor fanget en er og veien ut til frihet.

Men å erverve seg stillhet er ikke enkelt å oppnå. Det er noe vi stadig må strebe etter. Ikke så mye for at den ikke kan oppnås men fordi den stadig tapes. Stillhet er ikke noe man kan oppnå en gang for alle.

Kanskje du reagerer på ordet "strebe". Men det er bibelsk. Apostelen Paulus skriver i 1.Kor 14,1: "Streb etter de åndelige gaver." I den bibeloversettelsen jeg bruker heter det: "Søk med iver ..."

Ja, la oss gjøre det. La oss med iver søke å lære Herren å kjenne.