Stille dager og hverdagslivets velsignede alminnelighet

I dag samles vi igjen til en "stille dag" i Toten frikirke på Raufoss. Jeg ser frem til å ha fire timer med tidebønn, Jesusmeditasjon, dele en matpakke med de som kommer og samtale om det den enkelte har fått ut av meditasjonsteksten, og avslutte det hele med nattverd.

Slike dager gir påfyll, og det er spennende å være stille sammen med andre.

Vi hadde gode dager i Bergen - som jeg har fortalt om i flere bloggartikler allerede. Vi satte pris på å være sammen med gode venner, og stifte bekjentskap med nye og det var fint å møte bibelskoleelevene ved Veien bibelskole. Men sannelig er det godt å komme tilbake til den gode rytmen. Etter hvert som årene går setter jeg mer og mer pris på hverdagslivets alminnelighet. Til teakoppen om morgenen, til dagens tidebønner og bibellesning, til turene til Kristi himmelfartskapellet og til bønnekoia inne i skogen.

Det er jo i hverdagene at livet leves. De alminnelige, velsignede hverdagene. De er slett ingen selvfølge.