Er pinsefestens dag 'menighetens fødselsdag' eller konstitueres den under nattverden?

1. pinsedag er blitt kalt "menighetens fødselsdag". Slik har jeg også tenkt. Men i det siste har jeg begynt å undres på om det virkelig forholder seg slik. Er det ikke riktigere å si at menigheten konstitueres med det eukaristiske måltidet? Og at den kristne kirke allerede eksisterte før pinsefestens dag? Det er jo en bedende forsamling som møtes på Øvresalen, og det som skjer på pinsefestens dag er at Ånden kommer over de som er samlet der, og kirken ikles Åndens kraft. Før himmelfarten leser vi disse ordene av Jesus: 'Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.' (Luk 24,49)

I 1.Kor 11,18 leser vi følgende:

"... når dere kommer sammen som menighet ..."

Disse ordene står i en sammenheng hvor apostelen underviser om eukaristien, eller nattverden. Ordet "menighet" - ekklesia - betyr "sammenkomst" eller "forsamling". "Å komme sammen som menighet" hadde en hensikt, slik vi finner det beskrevet i Det nye testamente: åpenbare og virkeliggjøre Kirken. Og vi finner også dette: En slik sammenkomst er eukaristisk.

Når de første kristne kom sammen var jo det for å bryte brødet:

"De holdt seg trofast til ... brødsbrytelsen" (Apg 2,42)

"... og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig oog hjertelig glede." (Apg 2,46)

"Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet ..." (Apg 20,7)

På 400-tallet karakteriseres eukaristien som "forsamlingens sakrament", men så skjer det en utvikling i Kirken som fører til at det ekklesiologiske elementet i nattverdfeiringen ignoreres. En årsak til dette er nok en dogmatikk som er blitt påvirket av skolastikken.

Dette er en påvirkning vi ser helt opp til vår egen tid hvor troen er blitt tvers igjennom individualisert. Nå handler det mest om "det vi føler for", og om man føler at man "har behov for å delta" i nattverden. Siden man ikke helt forstår viktigheten av dette hellige måltidet, så tar man del i det når det måtte passe inn i ens eget program.

Jeg liker denne bønnens innhold, slik vi finner den i Basileios den stores nattverdliturgi:

"Forèn oss alle, som tar del i dette ene Brød og denne ene Kalk, med hverandre til fellesskap med den ene Hellige Ånd."