Ved siden av Det nye testamente og Didache, eller De 12 apostlers lære, har vi også andre tidlige nedtegnelser som viser hvordan nattverden ble feiret i urkirken. En av disse nedtegnelsene er gjort av han som skulle få navnet Justin Martyr (103-165). Jeg har skrevet om Justin Martyr på bloggen før, så her skal vi kun gjengi det Justin selv har skrevet om dette:
"Etter at vi (i dåpen) har renset den som er kommet til troen, og som har sluttet seg til oss, fører vi ham til dem som kalles 'brødre', til det sted hvor de er forsamlet. Der frembærer vi sammen bønner for oss selv, for den som nettopp er blitt opplyst (dvs døpt), og for alle andre hvor de nå enn måtte befinne seg, slik at vi, som har lært sannheten å kjenne, også i gjerning må være gode og lovlydige borgere og dermed få del i den evige frelse. Etter å ha avsluttet bønnene, hilser vi hverandre med et kyss.
Deretter næres det frem brød og et beger vann og vin til brødrenes forstander. Han tar imot dem og oppsender lov og pris til alle tings Far ved Sønnen og Den Hellige Ånds navn og fremsier en lang takksigelse (eukaristi) for at vi er blitt funnet verdige til å motta alt dette fra ham. Etter at han er blitt ferdig med bønnene og takksigelsen, gir det tilstedeværende folk sitt bifall med ordet: 'Amen'. 'Amen' betyr på hebraisk: 'Det skjer'. Etter at forstanderen har avsluttet takkebønnen og folket har gitt uttrykk for sitt bifall, utdeler de som vi kaller 'diakoner', det velsignede brødet og vinen og vannet til alle tilstedeværende og bærer det ut til dem som ikke er til stede.
Dette måltidet kaller vi 'eukaristi'. Ingen annen har lov til å ta del i det enn den som tror at det vi lærer, er sant, som er blitt renset i det bad som gir syndsforlatelse og gjenfødelse, og som lever slik Kristus har lært oss. For vi tar ikke imot dette som alminnelig brød eller alminnelig drikk, men på samme måte som Jesus Kristus, vår Frelser, ble menneske av kjøtt og blod ved Guds ord for vår frelses skyld, slik har vi også lært at den mat som er velsignet ved de bønnens ord vi har fra ham, og som vårt kjøtt og blod næres ved når den omdannes, den er Jesu kjøtt og blod, han som ble menneske av kjøtt blod.
For apostlene har i de erindringer de har nedtegnet og som kalles 'Evangelier', fortalt at det var blitt befalt dem, nemlig at Jesus tok brødet, takket og sa: 'Gjør dette til minne om meg, - dette er mitt legeme'. På samme måte tok han begeret, takket og sa: 'Dette er mitt blod' - og at det bare var dem han gav det til. - De onde ånder har lært og etterligne dette i Mithras mysterier. For enten vet dere det allerede, eller dere kan få vite, at det i deres initiasjonsriter blir båret frem brød og et beger vann, ledsaget av visse ord. Etterpå minner vi alltid hverandre om alt dette og velstående bistår de trengende med hjelp, og vi holder alltid sammen. Vi velsigner alle tings Skaper gjennom hans Sønn Jesus Kristus og gjennom Den Hellige Ånd for alt det vi bærer frem. Og på den dag som kalles 'solens dag' (søndag) samles alle som bor både i byen og på landet på ett sted. Da blir apostlenes erindringer og profetenes skrifter lest høyt, så lenge tiden tillater det.
Deretter, etter at lesningene er avsluttet, holder forstanderen en tale hvor han oppfordrer til å etterleve denne gode lære. Deretter reiser vi oss og oppsender bønn. Etter at bønnene er avsluttet, blir det, som før fortalt, frembåret brød og vinn og vann, og forstanderen fremsier også bønner og takksigelser som best han kan, og folket svarer sitt bifallende 'amen'. Deretter blir de velsignende elementer fordelt og fortært av alle og sendt med diakonene til de fraværende. De velstående og de som ønsker det, yter frivillig hvert sitt bidrag. De innsamlede midler blir overlatt forstanderen, og han bistår foreldreløse og enker, dem som av sykdom eller andre grunner er i nød, fanger og fremmede på gjennomreise - kort sagt, han er alle nødlidendes forsørger. Vi holder våre fellesskapsforsamlinger på solens dag fordi den er den er den første dag, den dag da Gud forvandlet mørket og materien og skapte verden, og fordi Jesus Kristus, vår Frelser, på den samme dag stod opp fra de døde. For det var dagen før Saturns dag (lørdag) de korsfestet Ham, og dagen etter Saturns dag, det vil vil si på solens dag, at Han viste seg for sine apostler og disipler og underviste dem i det som vi har fremlagt også til deres overveielse."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar