Her er andre del av den preken jeg holdt i Brumunddal baptistmenighet:Jeg liker godt hvordan apostelen Paulus beskriver Gud for oss i det vi leste innledningsvis fra Rom 15. Han beskriver Gud som "tålmodighetens og trøstens Gud". Det er til hjelp for meg. Når jeg ser på mitt eget liv, ser jeg hvor stort behov jeg har for at Gud viser sin tålmodighet mot meg. Eller hvert som årene går forundres jeg stadig over hvor tålmodig Han er med meg. Stadig på nytt og på nytt må jeg begynne om igjen, og Han møter meg med sin åpne favn hver gang. Det er nåde det!
I 1.Kor 12 underviser apostelen Paulus oss om menigheten, og han bruker kroppen som en metafor, et bilde. I 1.Kor 12,12 leser vi: "Slik kroppen er èn selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør èn kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus".
I en menighet lærer vi smerten og gleden å kjenne gjennom det felles liv vi deler, hvor det svakeste medlem hjelper oss til å åpne våre hjerter for medfølelse og leder oss inn i en djupere forening med Jesus. Vi vokser sammen idet vi forsøker å leve budskapet om Jesus.
Jesu kjærlighet er skjult tilstede i de som ikke er ønsket, og skal vi fordjupe våre kjærlighet til Jesus, trenger vi å bruke tiden vår på dem.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar