"Herren mente aldri at kristne skulle være separate enkeltindivider," sa den kinesiske husmenighetslederen, Watchman Nee, i en av sine taler slik den er gjengitt i bokserien "Twelve baskets full".
Jeg tror Watchman Nee har helt rett.
Artikkelen jeg skrev og publiserte på bloggen med tittelen "Privatisert kristentro - eller å være en del av Kristi kropp" (fredag 23. september) har skapt reaksjoner. På en FB side diskuteres det om jeg er en vranglærer fordi jeg hevdet at det ikke finnes noe eksempel på privatisert kristentro i Det nye testamente, og at alle uten unntak må være en del av en lokal kristen forsamling. At man karakteriseres som vranglærer og forfører fordi man poengterer noe Det nye testamente så klart og tydelig lærer, kjennes underlig, men så kommer da også reaksjonen fra mennesker som ikke vil tilhøre noen menighet selv. De anser at de er ledet av Den Hellige Ånd til å holde seg borte fra menigheten, og de påberoper seg at det er de som hører fra Gud. Dette er ikke nytt. Slike spiritualister har vi sett eksempler på opp gjennom kirkens historie. De ender i de aller fleste tilfellene som noe svært marginelt.
"Hele problemet i dag er dette," sier Watchman Nee, "vi tenker på de kristne som mange personer, enkeltmennesker. Vi tenker på frelse som noe individuelt, vi tenker på hellighet for individet, vi tenker på seier og utfrielse i tilknytning til den enkelte. Vi er lykkelige som kristne arbeidere, når de i flokken holder fram med Herren, leser sine Bibler, vet hvordan de skal be, lever rettskaffent og rettferdig, og vet noe om utfrielse fra synd. Men dette er ikke Kroppen. En dag skjer det noe nytt, og det blir en særlig velsignet dag for deg - en enestående vidunderlig dag. Herren åpner dine øyne så du får se at frelse er med henblikk på Jesu Kristi kropp."
Jeg tror Watchman Nee berører kanskje det aller viktigste spørsmålet vi står overfor i vår tid hvor individualismen nærmest rendyrkes: Vi trenger å få åpenbart hva Kristi kropp er!
"Søker jeg etter såkalte åndelige opplevelser for min egen skyld?", spør Watchman Nee, og legger til: "Søker jeg å omvende mennesker for min egen organisasjon? Prøver jeg å omvende mennesker for at de skal bli frelst fra helvete så de kan komme til himmelen? Eller har jeg sett visjonen av det himmelske Menneske, og arbeider jeg med dette for øyet? For det er noe helt annet. Alt blir forvandlet - til og med spørsmålet om utfrielse fra synd, om helliggjørelse og seier. Alt sees fra en annen synsvinkel. Jeg blir en del av helheten. Det er ikke bare snakk om læren om Kroppen. Til og med Vatikanet i Rom lærer om det. De tror på èn Kirke fordi de sier at Kroppen er èn; men de har sitt eget hode. Det er problemet. De har ikke forstått det. Du kan ikke bare praktisere det som et prinsipp - kan kan ikke bare prøve å ta det i bruk. Du må se det. Men har du først sett det, så gjør det alt alt blir helt annerledes."
Hva mener så Watchman Nee når han skriver om "det himmelske Menneske"? Han svarer slik på det spørsmålet: "Du ser at den guddommelige tanken er ett Menneske - ikke en mengde små mennesker. Det er ett Menneske - Herren Jesus selv og Hans folk, som utgjør ett Menneske for Gud. Guds tanke har sitt senter i Kristus, og vi er i Ham. Det er ikke bare et spørsmål om Hodet (Kristus), men også om Kroppen (Menigheten). Pris Herren, den enkelte synder blir frelst. Du begynner som enkeltperson, men du må ende som et lem på kroppen."
På bildet ser vi en lokal kristen forsamling på Papa New Guinea.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar