onsdag, september 07, 2011

Nattverden i kirkehistorisk og teologisk lys, del 4

Som jeg skrev i gårsdagens artikkel var urkirkens nattverdfeiring knyttet til Agapemåltidet. Nattverdfeiringen var ikke løsrevet fra måltidet. Vårt eget ord 'nattverd' betyr jo kort og godt 'kveldsmåltid'. Det er usikkert når kirken forlot praksisen med agapemåltidet, eller kjærlighetsmåltidet, og heller ikke hvorfor. Et berettiget spørsmål i denne forbindelse er spørsmålet om noe vesentlig gikk tapt, når nattverden ble løsrevet fra måltidsfellesskapet? Jeg svarer ja på det spørsmålet. Måltidsfellesskapets betydning ser vi det liv som leves ut i disppelkretsen rundt Jesus de tre årene de var sammen, og vi vet jo fra egen erfaring hva måltidsfellesskapet betyr.

Den moderne praksisen med å feire nattverd èn søndag i måneden var ukjent for den tidlige kirken. Allerede i Apgj 2,42 leser vi at "de holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene." I Apg 20,7 ser vi at nattverdfeiringen hørte med når menigheten feiret gudstjeneste: "Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet." Med andre ord: Gudstjenesten i den første menighet handlet om 'brødets liturgi', men også om 'ordets liturgi', for vi leser videre at apostelen Paulus 'talte til dem...' Begge delene hørte sammen. Det mest naturlige for kristne når de kommer sammen er å dele Guds ord, og 'å bryte brødet'. Dette er den nytestamentlige gudstjenestepraksisen.

Jerusalem menigheten ser ut til å ha hatt to måter å komme sammen på: "Hver dag hold de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede." (Apgj 2,46) Storsamlingen - husk de var over 3000 medlemmer og økte til 5000 - var i Salomos buegang i Templet i Jerusalem. De andre samlingene ble holdt i hjemmene. Og det er i hjemmene at nattverden feires. Kanskje hadde dette sammenheng med måltidsfellesskapet? Det tyder på det, når vi leser resten av vers 46.

Gudstjeneste = nattverd

I forrige artikkel siterte jeg fra Didache, eller De 12 apostlers lære, som skriver seg fra ca år 80-100. Her fremgår det også at gudstjeneste og nattverdfeiringen er nøye bundet sammen. Her heter det nemlig:

"På Herrens søndag skal dere komme sammen og bryte brød og holde takkebønn etter at dere først har bekjent deres synder..."

I Didache ser vi også at nattverden hørte sammen med agapemåltidet:

"Når dere er blitt mette, skal dere fremsi takkebønn på følgende måte ..."

I neste artikkel skal vi se nærmere på tidlig nattverdpraksis, slik vi finner den hos Ignatios av Antiokia og Justin Martyr.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: