I går kveld hadde vi det aller første husmøtet hjemme hos oss, hvor nordmenn og kurdere, kom sammen for å dele måltidsfellesskap, be sammen, og feire nattverd.Det var godt å oppleve fellesskapet og få del i hverandres livshistorier. Denne kvelden fortalte vi hvordan vi selv var kommet til tro på Jesus.
Når stunden var kommet til å feire nattverd ryddet vi likesågodt vekk stuebordet, og satte oss på gulvet. Etter å ha sendt rundt brød og vin, ba vi sammen for bønneemner vi hadde blitt enige å be om. Et av disse var å be for Yousef Nadarkhani, den iranske pastoren som er dømt til døden og som kan bli henrettet allerede i morgen. Vi ba inderlig til Gud om et mirakel, slik at Yousef kan bli satt fri.
Allerede neste tirsdag skal vi møtes igjen. Da møtes vi i et annet hjem, og håper vi at vi er enda flere. Meningen er at vi hver tirsdag fremover vil komme sammen på denne måten. Håpet er å nå ut til flere av våre nye landsmenn som er kristne her i byen, og som ikke har noe menighetsfellesskap, og at vi gjennom disse samlingene i hverandres hjem kan nå andre som ennå ikke er blitt kjent med Jesus. Vær gjerne med på å be for oss.
2 kommentarer:
Høres veldig fint og skikkelig ut !
Det er jo slik en tenker seg urkirken feiret nattverd.
Vi har og en slik gruppe hvor vi deler brød og vin.
Du har skrevet mye fint om nattverd, men det hadde vært kjekt å vite enda mer om hvorfor denne nattverdformen tok slutt, og det hele ble flyttet til "kirkerommet". Det må vel ha vært "overgangsformer" med flere typer nattverd? Har vi mer "urkristne" skrifter om dette ?
Og en ting til: Dette forutsetter jo at alle er kristne i gruppa.
Vi ønsker jo "ikke-kristne" inn i fellesskapet. Erfaringer med hvordan vi gjør det da ?
Mvh. Otto
Jeg har vært innom dette i en serie på seks artikler, hvor den siste ble publisert 11. september, med tittelen "Nattverden i kirkehistorisk og teologisk lys".
Vi vet ikke så mye om når og hvorfor agapemåltidet forsvant fra de kristnes sammenkomster. Det vi vet er at agapemåltidet ikke ble avsluttet etter aposteltiden, men fortsatte å feires i den tidlige kirkens historie. Nattverdliturgien har utviklet seg gradvis. Vi finner spor av den aller første i flere av de nytestamentlige tekstene, som f.eks den liturgiske bønnen som er gjengitt i 1.Kor 10,16.
Vi finner en nattverdliturgi i De 12 apostlenes lære (Didache). Så, i det fjerde århundre, ble liturgien nedskrevet av Basilios den store, død 379, som var erkebiskop av Cæsarea i Kappadokia, og nettopp i den form som han kjente den. Denne ble senere forkortet av erkebiskop Johannes Krysostomos av Konstantinopel, død 407.
Om ikke-kristne er til stede ville jeg ikke ha feiret nattverd. Av to grunner:
1) Fordi nattverdsmåltidet er forbeholdt de som tror
2) Fordi det å ikke skulle kunne delta vil oppfattes som noe eksklusivt og fremmedgjørende.
Vi vet fra den tidlige kirkens historie at katekumenene måtte forlate gudstjenesten når nattverden skulle feires.
Legg inn en kommentar