La oss se litt nærmere på disse skriftstedene. 1: Rom 9,6-8: "For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel. Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftes barn må regnes til ætten'.
Hva sier dette skriftstedet oss?
Jo, at det å nedstamme fysisk fra Israel ikke er tilstrekkelig for å være berettiget til Guds lovede velsignelse. Man må også kunne vise til den samme tro som kjennetegnet Abraham, Isak og Jakob. Hvis ikke er man egentlig ikke berettiget til å bære navnet Israel. Apostelen Paulus utvider slett ikke bruken av ordet 'Israel' til å gjelde alle troende, uansett nasjonal opprinnelse. Tvert om! Han begrenser bruken av det til å gjelde etterkommerne av Israel som tror på Messias. Det er derfor galt å antyde at Paulus i dette skriftavsnittet beskriver alle troende som 'Israel'. Vi ser av Rom 9,3-5 ikke er tilfelle: "For jeg kunne ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine landsmenn etter kjødet, de som er israelitter. Dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra med er Kristus kommet etter kjødet, han som er over alle, den evig velsignede Gud. Amen'. Her kaller Paulus alle som også har avvist Messias for israelitter. De er likevel landsmenn. Det er åpenbart at Paulus her bruker ordene 'Israel' og 'israelitt' for å beskrive alle som nedstammer fra Abraham, Isak og Jakob, enten de er troende eller vantro.
2. Gal 6,15-16: "For i Kristus Jesus betyr verken omskjærelse eller mangel på omskjærelse noen ting, men en ny skapning. Og så mange som lever etter denne rettesnor, fred og barmhjertighet være over dem, og over Guds Israel!'
Hva sier dette skriftstedet oss?
Apostelen Paulus omtaler her to slags mennesker. På den ene siden gjelder det de som uten bakgrunn i omskjærelsen eller jødedommen har opplevd å bli født på ny og som vandrer i Ånden. På den andre side gjelder det de av naturlig avstamning som er blitt stående i den troen som hadde kjennetegnet deres forfedre. Gjennom den hadde de mottatt Jesus som Messias og hadde fått del i Den nye pakt. De siste kalte Paulus for 'Guds Israel'. Paulus sier at det som virkelig betyr noe er ikke religiøse ritualer, men en skapende handling av Gud i hjertet som skjer i Den nye pakten. Terminologien som brukes her viser oss forskjellen mellom troende jøders og hedningers bakgrunn. Felles for de begge er det personlige møtet med Messias, som forvandler deres liv. For hedningene grep Gud direkte inn, men for jødene var møtet selve høydepunktet i en lang historisk prosess. Derfor passet det godt å kalle dem 'Guds Israel' og ikke bare 'Israel'. Den troen 'Guds Israel' representerte var jo oppfyllelsen av Guds hensikt med selve utvelgelsen av Israel.
3. Rom 2,28-29: "For rett jøde er ikke den som er det i det ytre, og den egentlige omskjærelse er ikke den som er gjort i det ytre, på kjødet. Men den er i sannhet jøde, som er det i menneskets skjulte indre. Og en sann omskjærelse er hjertets omskjærelse, i Ånden, ikke i bokstaven. Den som er omskåret på denne måten, har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud'.
Hva sier dette skriftstedet oss?
Apostelen Paulus spiller her på betydningen av ordet 'jøde', som er hentet fra navnet på Juda stamme. Juda betyr 'lovprisning' eller 'takksigelse'. Da Lea fødte sin fjerde sønn, kalte hun ham Juda (Jehudah på hebraisk). Betydningen av Jehudah, eller jøde, er derfor 'å prise' eller 'å rose'. Apostelen sier med andre ord: hvis du er en ekte jøde, skulle din ros komme fra Gud og ikke fra mennesker. På en måte begrenser han mer bruken av ordet jøde. Han sier at det ikke er nok å være jøde i det ytre. En sann jøde må ha hjertets innstilling for å fortjene ros fra Gud. Det er viktig å understreke at apostelen IKKE utvider bruken av ordet jøde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar