En av de som har betydd svært mye for mitt åndelige liv og har preget det, er en mann som nå er hjemme hos Herren. Han ble over 90 år, og var pinsevenn. Ole Petter Bekkelund het han. Ole Petter våget seg ut av komfortsonen. Han fant levende vann hos både ortodokse kristne, og katolikker. Han leste deres bøker, og ble forfrisket av det liv mange av disse representerer. Hemmeligheten, sa Ole Petter, er at de har funnet Jesus. For en gammel pinsevenn skapte det trygghet!
Mot slutten av sitt liv - i februar 1998 - delte han med meg noe av det som preget hans siste leveår. Han hadde skrevet dette 'livstestamente' ned i sin slitte Bibel. Den er også blitt min bekjennelse, og det er denne trosveien jeg vil gå:
"I senere år har jeg karakterisert min tilværelse på denne måten: Så er jeg blitt som den 'ensomme munk' i sin asketiske tilværelse. Der, i Gudsnærværet! Der selvet 'forsvinner', der hjertet er bønn, der lovprisning og tilbedelse er naturlig. Der er freden, ro og hvile - disse evighetssymptomer, de er blitt virkeligheter allerede her og nå. Her er bønnen, forbønnen, alt flyter sammen i kjærlighetens virkelighet. Da, ved jordelivets slutning, kan alt dette livs innhold buntes sammen til en eneste stor bukett av nåde fra Gud. Slik som apostelen sier: Av nåde er jeg det jeg er'.
1 kommentar:
Nydelig, det kjennes ett stort sukk og takk i hjertet mitt. erkjennelsen er : Ja slik er det.
Og,ja der finnes Jesustroende mennesker i både katolske og protestantiske kirker menigheter.
Takk at du delte dette med oss.
Hilsen karin
Legg inn en kommentar