mandag, april 01, 2013

Guds forunderlige undergjerning i Kina

Historien du er i ferd med å lese er en av de mest fantastiske historier jeg har lest. Og en av de mest gripende.

Broder Duan er en av husmenighetslederne i det nordlige Kina. Han er nå 77 år gammel, men har fremdeles ikke noe hjem han kan kalle sitt eget. En dag reiste han sammen med en gruppe troende til en naboby for å høre en kjent bibellærer, Broder Wang, fra en av de store kinesiske byene.

Duan spurte: 'Hvor gammel er denne broder Wang?' Da han ble fortalt at han var i begynnelsen av 40 årene, kunne man se at Duans ansikt fikk et smertefullt drag over seg. Han sa: 'Jeg hadde en gang en sønn, som jeg kjente bare i to måneder. Han er død nå, men om han hadde levd, så ville han ha vært 42 år i dag. Kona mi kalte ham for 'Julebarnet', siden han var født rundt juletider. Jeg kalte ham Isak fordi vi hadde vært så fortvilet over ikke å få barn, men 10 år etter at vi giftet oss, kom han, som om vi var Abraham og Sara'.

Det ble stille i bilen, der de kjørte under det stjernestrødde himmelhvelvet. Alle så på Duan mens han fortsatte: 'Jeg så ham bare i to måneder'. Historien han kunne fortelle var utrolig. På 1950-tallet reiste han og kona rundt som evangelister. De ble utsatt for hard forfølgelse. Midt oppe i dette fikk de plutselig bønnesvar. Barnet de hele tiden hadde bedt om meldte sin ankomst. Men de var begge i stor fare for å bli arrestert på grunn av at de arbeidet som evangelister. Så de bestemte seg for å gi barnet sitt til fienden, tofingrede Wu og hans kone, som var barnløse.

Duan visste ikke hva som så skjedde før han kom ut av fengslet i 1978. Hans kjære kone døde under hungersnøden i 1958. Sønnen deres hadde i mellomtiden blitt adoptert av Wu familien, men hele familien hadde forsvunnet under et forferdelig jordskjelv i 1975: 'Gud dømte meg for å ha vært så uansvarlig med hensyn til min lille sønn', sa Duan i det de nærmet seg møtelokalet.

200 mennesker hadde presset seg inn i huset, slik at mange inkludert Duan måtte sitte utenfor for å lytte til den unge taleren gjennom vinduet. Når broder Wang begynte å tale fikk Duan et forferdelig sjokk. Det var som om han hørte seg selv! Han presset seg vei mot vinduet for å se predikanten. Bråket fikk predikanten til å stoppe opp med å preke, og han så i retning av vinduet. Det var et intenst minutt av stillhet i det de begge så på hverandre. Folk satt som fjetret. Den fysiske likheten mellom de to var slående. Duan forsøkte å unnskylde seg.

'Jeg beklager så mye, og tilgi meg, broder Wang, for at jeg forstyrret dette flotte budskapet. Du forstår, jeg hadde en sønn, som ville ha vært på din alder nå. Hvis han hadde levd, ville han ha sett ut og hørt som deg nå'.

Broder Wang begynte å skjelve voldsomt. Plutselig knakk beina under ham, men noen klarte å fange ham opp før han falt. Tårene rant nedover ansiktet hans, og han klarte så vidt å få frem med hviskende stemme - mens hjertet hamret vilt: 'Er du pappa Duan?'

Alle de tilstedeværende gråt. Far og sønn var gjenforenet etter 42 år. Wang hadde blitt tatt hånd om av tofingrede Wu, som hadde blitt en kristen fordi det hadde gjort så inntrykk på ham den handlingen Duan hadde gjort, da han overga sønnen til hans varetekt. Wu pleide å si Wang: 'Jeg er ikke din virkelige far. Han er en stor Guds mann, full av nåde og kjærlighet. Han gav deg til meg, og jeg gir deg all min kjærlighet, og jeg oppmuntrer deg til å sette Gud først, på samme måte som din virkelige far gjør det'.

Wangs adopterte familie hadde flyttet i det dette grusomme jordskjelvet hadde rammet. Begge var døde av kreft da de var i 60 årene. Wang hadde blitt evangelist, og hadde forsøkt å finne sin far, men Duan hadde skiftet navn ofte for å forhindre at han ble arrestert, og var umulig å oppspore.

Mens far og sønn fortsatte med å omfavne hverandre og gråte, sto en av de eldste i denne menigheten frem og sa: 'Vi har sett med våre egne øyne en preken i dag. Kristus kom til verden for å frelse syndere. Akkurat på samme måte som Duan gav sin sønn for å bli tatt vare på av fienden, gav Gud sin egen sønn i hendene til syndere. La oss fryde oss over deres forsoning, og vår'.

1 kommentar:

Destgirl sa...

Rørt til tårer, nydelig <3