Når Matteus skriver om begynnelsen til Jesu jordiske tjeneste, knytter han denne til de profetiske forutsigelsene hos Jesaja. I Jes 9,1-7 heter det:
'Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet: landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt, som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden. For oss barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort, og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå av og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver'.
Det faktum at Jesus flytter fra Nasaret til Kapernaum, som jo ligger i 'Sebulons og Naftalis land', ser Matteus som en oppfyllelse av denne profetien om Fredsfyrstens komme. Det er ikke uten grunn at Jesus fremstår med sin forkynnelse av Guds rike i dette området av Israel. Dette var et mørkt område, her bodde de marginaliserte, de fattige, de som ikke var ansett for å være noe. Dette var 'dødsskyggens dal', hedningenes område. Så var det her at lyset - Jesus - skulle stråle! De som bodde her var de som fikk del i Evangeliet - eller De gode nyhetene (som ordet evangelium betyr) - om Guds rike.
Jesus er den lovede Fredsfyrsten som utbrer retten og rettferdigheten og som skaper livsrom til verdens fattige og undertrykte. Igjen: la oss ikke bare åndeliggjøre disse tekstene, men ta dem bokstavelig! Begrepet 'Guds rike' fyller både Matteus og Lukas med et profetisk innhold, som er veldig konkret. De fattige er ikke bare de 'åndelig fattige', slik vi ofte tolker disse tekstene. De fattige er de fattige! De undertrykte er de undertrykte. Slavene er slavene. Når dette går opp for oss, blir bibelteksten veldig konkret.
Etter denne introduksjonen til Jesu tjeneste, presenterer så Matteus Bergprekenen, hvor Jesus selv beskriver de lover og prinsipper som gjelder for dette Riket som Han forkynner. De lovene og de prinsippene er svært konkrete, og gjelder ikke for et fremtidig Tusenårsrike, men de gjelder her og nå!
Vi skal se nærmere på dette i neste artikkel.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar