Agenda 3:16 nr 3 for i år har et stort oppslag om nattverden, hele 12 sider. Her finnes det mange interessante refleksjoner uansett hvilket syn på nattverden man har. Jeg merker meg Torleiv Austad, professor emeritus, og dr.theol fra Menighetsfakultetet som sier:
"Nattverden er en hjelp til å overvinne selvsentrert kristendomstolkning."
Det er ord inn i vår tid hvor mange synes å mene at man kan leve som en kristen uavhengig av menigheten.
Men det jeg finnes mest interessant er en samtale mellom Torkild Masvie som er hovedprest i Messiaskirken, og Anne-Margrete Saugstad, som er høgskolelektor ved Høgskolen i Staffeldtsgate. En del av intervjuet med disse handler om det lutherske nattverdsynet. Det skal jeg la ligge, men jeg har festet meg ved noe som Anne-Margrete Saugstad sier i forbindelse med det jødiske påskemåltidet som bakgrunnsteppe for vår nattverdfeiring, nemlig dette:
"Dette (altså vår nattverdfeiring) er blitt så stilisert at vi får ingen følelse av måltidsfellesskap når vi går til nattverd. Nattverdsoblaten er så fjernt fra det vi forbinder med et måltid at den er bare blitt noe sakralt kirkelig. Jesus snakker om å bryte brødet, og Jesus ble brutt i stykker. Men i kirkens nattverdfeiring blir brødsbrytelsen bare et ord. Som fellesskap skal vi ikke bare sitte og se ned på alterringen eller tenke på våre synder. Vi skal se på hverandre, vi skal se på Jesus og vi skal tenke på de som har gått foran oss. Det er denne dype følelsen av måltid og fellesskap jeg savner i vår nattferdfeiring."
Jeg tror mange føler det på samme måte som Anne-Margrete Saugstad. Slik nattverden feires i mange menigheter - også frikirkelige, er måltidsfellesskapet redusert til noe sakralt kirkelig. Enten man går frem for å ta del i brød og vin, eller det sendes rundt i benkeradene, som det gjøres i enkelte frimenigheter.
Det jødiske påskemåltidet er jo selve utgangspunktet for vår nattverdfeiring. Da må vi ikke glemme at det faktisk var et måltid. Jesus og disiplene spiste sammen. Vi bør merke oss Jesu ord i Matt 26,26: "MENS DE NÅ HOLDT MÅLTID, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen og brøt det, ga disiplene ...." Nattverden skjer altså i rammen av et måltid. Vi har tatt nattverden, eller brødsbrytelsen som jeg liker å kalle dette, helt ut av den rammen eller sammenhengen dette står i og dermed har vi fratatt oss selv noe svært verdifullt: måltidsfellesskapet. Ja, ikke bare det: vi mister også forståelsen av hva som ligger i selve brødsbrytelsen. En oblat sier ikke det samme. Hva er en oblat egentlig?
Jeg tror vi må gjøre radikale endringer for å få agapemåltidet tilbake i våre menigheter. Det lar seg nok ikke gjøre alle steder, ikke der hvor liturgien er fastsatt. Spørsmålet er om hva som er viktigst: en fastsatt liturgi eller en nytestamentlig praksis.
5 kommentarer:
Trenger vi å velge mellom fast liturgi eller nytestamentlig praksis??? Det går jo an å kombinere disse to. Ikke i samme forsamling, men i den "store" og "lille" forsamlingen. Selv tilhører jeg statskirka. Der feirer vi nattverd i den store forsamlingen ca. hver søndag.
Måltidet passer best i den "lille" forsamlingen. Vi har ei "husgruppe" i menigheten. Her kommer vi sammen en kveld hver 14. dag til bønn, bibellesing, sang, måltidsfelleskap og nattverd. Brød og vin sendes rundt, og vi knyttes sammen som søsken, og knyttes til Jesus. En slik nattverdsfeiring oppleves veldig fint, og jeg tror det var slik de første kristne gjorde det. Har inntrykk av at slik nattverdfeiring brukes mer og mer i flere sammenhenger.
Mange hilsener fra Otto.
Otto, du er i en priviligert stilling som har husgruppa. Det er det ikke så mange som har. Du opplever jo det nære fellesskapet. Mange opplever bare nattverdliturgien rundt alterringen. Den gir ikke del i samme fellesskapsopplevelsen, og den fratar, slik jeg ser det, mottakeren betydningen av selve symbolikken som ligger i brødsbrytelsen. De som ikke opplever det du får del i, får en oblat lagt i sin hånd. Ikke mye som minner om det brød som Jesus brøt.
Men er det ikke slik at de fleste tilhører både et stort fellesskap (gudstjenestelign.) og et lite fellesskap (husgruppe, bibelgruppe, bønnegruppe e.l.) ??
Tror vi må være frimodige og begynne å feire nattverd også i de små gruppene.
Edin Løvås har skrevet ei fin bok om husfellesskap, med et fint avsnitt om "kjærlighetsmåltidet". Denne boka skapte lengsel i meg etter å feire nattverd i smågruppene. Boka finnes sikkert ikke lenger, men art. om kjærlighetsmåltidet er bare på et par sider, kanskje du kunne legge den ut her på bloggen??
Jeg vet ikke hvor mange som er knyttet til en slik liten gruppe. En del er sikkert det, men i det store og hele tror jeg de fleste bare er knyttet til storfellesskapet. Tar jeg feil?
Ellers er jeg enig med deg i at man bør feire nattverden i de små fellesskapene. Både pga nattverdens betydning, men også pga måltidsfellesskapets velsignelser. Det er interessant å lese hvor viktig måltidet var i møte med det guddommelige. Jeg tenker både på Abrahams møte med de himmelske utsendingene, og de mange måltidene Jesus hadde med sine disipler.
Heftet du nevner som Edin Løvås har skrevet er kjempebra. Det var vel Hermon som gav det ut. Jeg tror Sandom har trykket det opp igjen i et hefte uten bilder. Skal sjekke det ut. Om ikke legger jeg gjerne teksten ut her.
Hei, med hensyn å bryte brødet. De oblater som lages idag er i innhold det samme type (flat)brød som Jesus delte med sine disipler. Det lar seg fint gjøre å dele et slikt brød/flatbrød også i vår tid. Vi kjøper hele oblatflaten (diameter tilsvarende en liten pizza)fra oblatbakeriet før de stanser ut de små oblatene derfra. Det er en enkel sak for andre å kjøpe det samme. Vennlig hilsen Torkild Masvie
Legg inn en kommentar