Den er skrevet av metropolitt Kallistos Ware (bildet), og handler om betydningen av å memorere skriftsteder fra Bibelen.
Jeg har valgt å oversette den til norsk, slik at mange kan få del i dens innhold. Her er noen av de spørsmål som tas opp i artikkelen:
* Hvorfor tilbringe tid på å memorere Skriften når du kan lese den på din smarttelefon? * Hvorfor får bibelmemorering mindre oppmerksomhet i ortodokse kretser enn i protestantiske? * Hva kan Hebr 4,12 lære oss om Skriften og dens innflytelse den har på våre liv? *
Artikkelen er et nedtegnelse av en radiosamtale mellom fader Christopher Metropulos (heretter kalt CM) og metropolitt Kallistos Ware (heretter kalt KW).
CM: La oss begynne med det opplagte spørsmål: Vi kan lese Skriften når som helst vi ønsker det i en trykt utgave. Nå kan vi vil og med lese den på datamaskinen vår, eller på våre smart-telefoner, når vi sitter på bussen, når vi går - så hvorfor skulle vi tilbringe tid med å memorere Skriften?
KW: Bibelen er så lett tilgjengelig i så mange utgaver. Vi trenger ikke betale så mye heller for å skaffe oss en. På grunn av dette - er jeg redd - behandler vi den ikke alltid med den respekt og med følelsen av under og takknemlighet som vi burde. Jeg kan huske en reise til Russland - som lik meg - underviste ved universiteter. Dette var under kommunist-tiden, når det var vanskelig å skaffe Bibler. Jeg smuglet derfor inn noen eksemplarer av Bibelen.
Ved en anledning besøkte en kirke, og det ikke var mange mennesker rundt meg, snakket jeg med en gammel dame og sa til henne: Vil du ha et eksemplar av Bibelen?
Hun svarte: 'Å, hele mitt liv har jeg ønsket å ha min egen Bibel'. Så la hun til: 'Jeg har en venn, som har en Bibel, og noen ganger låner jeg den av henne og leser den'.
Dette forundret meg. Vi tar for gitt at vi har tilgang til en Bibel. Men slik var det ikke under kommunisttiden i Russland. Og så gav jeg henne et eksemplar av Bibelen. Vi var i kirken og hun tok den og la den på en lesepult, åpnet den og begynte å lese. Hele tiden tegnet hun seg med korset, og bøyde seg djupt, mens tårene rant.
Min venn sa til meg: 'Hvis vi gir bort en Bibel til en av våre kollegaer på det teologiske fakultetet, vil vi få samme reaksjon da?' Det åpnet virkelig mine øyne for den store gaven som Bibelen er. Og hvordan vi, i Vest, tar denne gaven for gitt. Men ofte er det slik at kristne som blir forfulgt ikke har tilgang til Bibler.
Nå er situasjonen i Russland mye bedre, men i de dagene var Bibelen en sjelden og svært verdifull bok. Vi skulle virkelig ha den følelsen som den gamle damen hadde, når hun gråt fordi hun hadde sin egen Bibel.
Så - hvorfor lære ting med hjertet, hvis vi har smart-telefoner og datamaskiner? Jeg benytter ikke slike ting selv. Jeg leser bøker. Men så er det nå slik at jeg tilhører en annen tid. Jeg er hva C.S Lewis kalte 'en gammel vestlig mann', en art som er i ferd med å bli utryddet. Likevel - når det er slik at det er så lettvint med smart-telefoner og datamaskiner, hvorfor da memorere Skriften?
Svaret er - memorering setter sitt avtrykk og preger oss. Når vi memorerer så merker vi oss ordene i vårt hjerte. Ved å memorere gjør vi Skriften til en del av oss selv. Det - tror jeg - er verdien av å lære ting gjennom mitt hjerte. Og jeg husker enda disse versene jeg har lært meg, selv om det er over 65 år siden!
For eksempel: 'Gå til mauren, du late, se hva den gjør og bli vis'. Jeg kan sitere mye mer enn det, men jeg skal spare deg for det. Men ja - memorering gjør versene til en del av oss. Så vi kan virkelig si med Salmene: 'Ditt ord er en lykte for min fot og et lys på min sti'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar