Vi må lære å leve hver dag, hver time, ja, hvert minutt som en ny begynnelse, som en unik mulighet til å gjøre alt nytt. Tenk deg at vi kunne leve hvert øyeblikk som et øyeblikk gravid med nytt liv. Tenk deg at vi kunne leve hver dag som en dag full av løfter. Tenk deg at vi kunne gå gjennom det nye året og alltid lytte til stemmen som sa til oss: "Jeg har en gave til deg og kan ikke vente på at du skal se den!" Forestill deg det.
Er det mulig at fantasien vår kan lede oss til sannheten i våre liv? Ja det kan det! Problemet er at vi lar fortiden vår, som blir lengre og lengre for hvert år, si til oss: «Du vet alt; du har sett alt, vær realistisk; fremtiden vil bare være en gjentakelse av fortiden. Prøv å overleve det så godt du kan." Det er mange utspekulerte rever som hopper på skuldrene våre og hvisker den store løgnen i ørene våre: «Det er ingenting nytt under solen... ikke la deg lure».
Når vi lytter til disse revene, viser de seg til slutt at de har rett: vårt nye år, vår nye dag, vår nye time blir flat, kjedelig, kjedelig og uten noe nytt.
Så hva skal vi gjøre? Først må vi sende revene tilbake dit de hører hjemme: i revehullene sine. Og så må vi åpne vårt sinn og våre hjerter for stemmen som runger gjennom dalene og åsene i livet vårt og sier: «La meg vise deg hvor jeg bor blant mitt folk. Mitt navn er ‘Gud-med-deg.’ Jeg vil tørke alle tårene fra øynene dine; det vil ikke være mer død, og ingen mer sorg eller tristhet. Fortidens verden er borte» (Åpenbaringen 21:2–5).
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar