Himmel eller helvete - evig liv eller evig fortapelse - begge deler er realiteter, del 1

Når hørte du noen preke om helvete sist? Om den evige fortapelsen? Å høre noen forkynne om himmelen er sjeldent i dag. Å høre en preken om fortapelsens mulighet og om helvetes realitet en enda mer sjeldent.

Enda Det nye testamente - både Jesu undervisning og apostlenes er krystallklar.

Jeg var så heldig å ha en troende kristendomslærer i ungdomsskolen. I 1972 var jeg blitt en kristen. Jeg hadde ikke mye kunnskap om hva det dreide seg om. I løpet av en uke hadde jeg lest gjennom Det nye testamente. Jeg var sulten på å lære om Jesus. Et av de skriftstedene læreren vi hadde i kristendomskunnskap ba oss om å lære utenat i hjemmelekse var Matt 7,13-14. Det lyder slik:

"Gå inn gjennom den trange port. For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

Jeg er lærerinnen som fikk meg til å lære dette skriftstedet utenat evig takknemlig. For dette er det ikke ofte vi hører sitert lenger. I dag er det slik at vi for all del ikke må støte noe menneske. Vi må passe oss så ingen skulle komme i syndenød og få det vondt. Og sjelden er det noen som taler om at mennesker vil gå en evig fortapelse i møte, om de ikke blir frelst. Vi snakker heller om Guds kjærlighet. Og fordi det ikke går opp for oss at mennesker vil gå til helvete, så har vi heller ingen nød for å se dem frelst eller for å vitne for dem.

I alle de år jeg har vært en kristen har jeg møtt mennesker som sier: "Ikke alle er kalt til å reise ut som misjonærer!" Det er nesten så man skulle tro at dette var et bibelsted. Men det er det altså ikke. Den sier at vi alle er kalt til å være vitner, og jeg tror at langt flere er kalt til å forlate sitt hjemsted og reise til et sted hvor evangeliet ikke er forkynt - ennå. For om ikke vi reiser, så vil mennesker gå evig fortapt!

Hva skal vi svare når Herren spør oss om hvordan vi brukte de talentene som vi fikk utlevert? At vi hadde krav på å reise til syden hvert eneste år, fordi vi lever med en så tøff hverdag i Norge? Hva skal en muslim som omvender seg til Jesus, og som er villig til å gi sitt liv for å vinne en annen, svare da? Var hans eller hennes hverdag vanskeligere enn vår?

I et brev til John Smith skrev en gang John Wesley:

"Hvorsomhelst jeg ser en eller tusen mennesker løpe mot helvete, det være seg i England, Irland eller Frankrike, ja i Europa, Asia, Afrika eller Amerika, så vil jeg stoppe dem hvis jeg kan, som en Kristi tjener. Jeg vil trygle dem i Hans navn til å vende om og bli forsont med Gud."

Tenker vi slik?