Nå i fastetiden vil du finne noen fastebrev her på bloggen. De vil ikke dukke opp hver dag, men med jevne mellomrom, så følg med. Jeg håper med dem å kunne dele noen tanker til fordypelse av temaer relatert til denne tiden av kirkeåret.
På engelsk heter fastetiden "lent", og den opprinnelige betydningen av dette ordet var "hellig vår". Det passer jo veldig godt! For våren i denne betydningen handler om Kristi oppstandelse.
Tidlig i den kristne kirkes historie får fastetiden forut for påsken en viktig betydning som forberedelse til denne viktigste av alle Kirkens høytider: påskedagen. Fastetiden var en forberedelsestid, en åndelig vårrengjøring, om du vil. Dette var tiden da katekumenene forberedte seg til dåp. 1.påskedag var i den tidlige Kirken den store dåpshøytideligheten. Slik er det fremdeles mange steder.
Henri Nouwen har ved en anledning beskrevet fastetiden som en årstid ved hvilken vinter og vår kjemper om oppmerksomhet og dominans. Da tenkte han også dette i åndelig betydning. Fastetiden er en tid hvor vi konfronteres med våre egne demoner, hvor lys og mørke kjemper om plassen. Det er en tid for selvransakelse og omvendelse, hvor man blir klar over sin egen synd, og man inviteres til å bekjenne den.
Disse dagene kunne kanskje brukes til å oppsøke en man kan skrifte for? Det er jo en praksis som nesten har gått ut på dato i protestantiske sammenhenger, men som er livsnødvendig for ens åndelige sjelehelse. Når er siste gang du gikk til skrifte?
Jeg har tenkt jeg skal benytte meg av dette sjeleterapeutiske tilbudet nå ved fastetidens begynnelse. I liturgiboken for Den norske kirke sies dette om det alminnelige skriftemålet:
"Skriftemålet består av to hoveddeler: Den skriftende bekjenner sine synder for Gud og for den som hører skrifte, og mottar deretter absolusjonen, som Guds tilgivelse. Presten har kirkelig fullmakt til å motta skrifte og har juridisk ubetinget taushetsplikt. Også andre som mottar skrifte, må tie om det som blir bekjent i skriftemålet. Prester og andre veiledere i kirken bør i forkynnelse og undervisning gi nødvendig informasjon om skriftemålet og tilskynde til en fast og ordnet bruk av det."
Jeg liker så godt ordlyden som brukes etter at man har bekjent sine synder:
"Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Han som begynte en god gjerning i deg, skal fullføre den - helt til Jesu Kristi dag. Fred være med deg."
Jeg husker Edin Løvås fortalte at etter en slikt skriftemål kjente han seg så glad som et lite barn. En byrde han bar var tatt av hans skuldre.
Skal vi gjøre alvor av å skrifte nå i fastetiden?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar