Baptistisk vekkelse i Russland med røtter i luthersk pietisme resulterte i Mennonite Brethren Church, del 2

Den åndelige tilstanden blant flere av mennonitene som hadde utvandret til det daværende Russland var heller dårlig. Frafallet fra troen var merkbart. For manges vedkommende dreide det seg nå kun om et ytre ferniss hvor troen mer var en arvet tradisjon, enn levende liv i Gud. Men Gud hadde ikke glemt sine, og vekkelsen brøt inn over de mennonitiske koloniene. Og vakte - som vekkelser gjerne gjør - oppstandelse og motstand.

Etter hvert som gruppen av Brødrene vokste ønsket de at lederskapet for de ulike bosetningene skulle utøve mer menighetsdisiplin, men dette fant ingen gehør hos lederskapet. De levde ikke med Gud som de skulle selv. I desember 1859 kom en gruppe av Brødrene sammen for å feire nattverd. Dette ble kjent og forårsaket sterke reaksjoner. Noen av Brødrene ble bedt om å be om en offentlig undskyldning overfor hele menigheten og en forsikring om at noe slikt ikke måtte skje igjen. Dette kunne ikke Brødrene gjøre. De benyttet dermed anledningen til å begrunne det de hadde gjort med Guds ord. Dette førte til at seks medlemmer av Gnadenfeld bosetningen ble bedt om å trekke seg fra menigheten.

6. januar 1860 kom en gruppe av Brødrene sammen i Elisabeththal i Molotschena for å ta de første stegene til å etablere en ny menighet. De skrev et brev til de eldste i den sammenhengen hvor de hadde stått og begrunnet hvorfor de så seg nødt til å gjøre det de nå gjorde. Hovedbegrunnelsen var det forfallet og frafallet de var vitne til blant deres venner uten at lederskapet grep inn og gjorde noe med det. Dette dokumentet ble undertegnet av 18 menn.

Dette brevet blir sett på som grunnleggelsen av The Mennonite Brethren Church, hvor de 18 ansees å være denne menighetens første medlemmer. De ledende blant dem var Henrich Hobert (bildet), Abraham Cornelsen og Johann Claassen.

Reaksjonene uteble ikke. Det ble tatt skritt for å forby Brødrene å holde møter, og flere år med store vanskeligheter fulgte. Men The Mennonite Brethren Church fortsatte å vokse og etter mange bestrebelser hvor Johann Claassen fikk gjenomslag hos myndighetene i St. Petersburg og fikk legal status som kirke.