En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 25

Dette er siste artikkel i gjennomgangen av de ni nådegavene som nevnes i 1.Korinterbrev kapitel 12. I forrige artikkel tok vi for oss tungetalen, og det som skjedde i forbindelse med språkunderet på pinsefestens dag i Jerusalem, slik det er gjengitt i Apg 2.

Det er interessant å dra en parallell til det som skjer i Jerusalem denne dagen, og det som skjedde i Babel. I 1.Mosebok 11,1 kan vi lese om at "hele jorden hadde et språk og samme ord". Menneskene på den tiden får det så for seg at de skal bygge et tårn "som når opp til himmelen," og motivet for dette er å "gjøre oss et navn..." (v.4) Så kjenner vi videre historien, Gud griper inn og forvirrer deres språk, så de ikke kunne forstå hverandre, og så spres folkene omkring på den vide jord. I Jerusalem, på pinsefestens dag, skjer det motsatte. Mens folket som bygger Babels tårn vil bygge noe som rager opp mot himmelen, er det Gud Den Hellige Ånd som stiger ned, og i stedet for språkforvirring, skjer det et språkunder, så alle disse folkeslagene som er kommet til Jerusalem denne pinsen, kan forstå hverandre. Den Hellige Ånd er enhetens Ånd og skaper også forståelse mellom oss som går djupere enn vanlig kunnskap. Apostelen Paulus skriver i 1.Kor 2,10: "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud."

Men det er en annen side ved tungetalen som ikke vedkommer det offentlige rom, men heller lønnkammeret. Det handler om tilbedelsen, om tungetalen som bønn. Om dette kan vi lese i 1.Kor 14,2:

"For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden."

I vers 12, 14 og 15 møter vi det samme:

"Slik er det også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gaver, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget ... For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber ... Jeg vil be i ånden..."

Tungetalen som bønn brukes altså av den som har tungemålsgaven, til å tale for Gud i et språk han eller henne ikke forstår, men som Gud mottar som tilbedelse.