Så er vi kommet til den første søndagen i fasten. I påvente av min snarlige innleggelse på hjerteklinikken på Feiring er den feiret hjemme. Dessverre, for søndagen er jo oppstandelsesdagen og en bør feires sammen med de andre lemmene på Kristi kropp! Jeg vender stadig tilbake til ordene fra 1.Kor 12,13: "For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått èn Ånd å drikke." Ingenting kan erstatte menigheten. Men som den lutherske teologen og martyren Dietrich Bonhoeffer skriver: "Det er ingen selvfølge for en kristen at han får lov til å leve blant kristne... Når kristne allerede her, i tiden mellom Kristi død og den ytterste dag, får lov til å leve i et synlig fellesskap med andre kristne, er det bare en nådig foregripelse av de siste ting. Det er Guds nåde at en menighet får lov til å samle seg synlig i denne verden om Guds ord og sakramenter. Ikke alle kristne har del i denne nåden. De som er i fangenskap, de syke, de som lever ensomt og spredt, de som forkynner evangeliet i hedenske land står alene. De vet at synlig fellesskap er nåde."Denne helgen skulle jeg ha vært hos min gode venn, pastor Ulf Magne Løvdahl, i Oppdal på en konferanse om de siste tider som ble holdt der. Det var et samarbeide med Normisjon og Oppdal Baptistmenighet. I stedet ble jeg værende her på legens ordre. Jeg innrømmer at det ikke er like enkelt, men jeg fant ut at det var best å lytte til legens råd. Så får jeg håpe det kan bli en Oppdals-tur senere.
I mens har jeg dvelt ved Salme 42,5:
"Dette må jeg minnes og utøse min sjel i meg - hvordan jeg dro fram i den store skaren, vandret med dem til Guds hus med fryderop og lovsangs lyd, en høytidsskare."
Kanskje er en del av fasten for meg dette året at jeg ikke klarer å ta del i alt det jeg gjerne skulle ønske at jeg kunne ta del i?
Denne søndagen er i Den ortodokse kirke kalt "Ortodoksiens triumf". En tenker her seieren over billedstormerne, ikonoklastene. De som ville fjerne alle bildene fra kirkene. Jeg har skrevet om dette ved flere anledninger på bloggen, så jeg skal ikke gjenta dette her. Men jeg vil dvele ved dette:
Gud ble menneske i Kristus, og dermed fikk også Gud et ansikt og en kropp. Hvem kan vel til fulle forstå inkarnasjonens under? Det lille forsvarsløse barnet - Gud som ble så liten at Han ble avhengig av andre for en tid.
I vår litenhet og i vår svakhet, når livet settes på vent, og vi settes tilside - ja, da kan vi tenke på at Guds dårskap er sterkere enn menneskenes såkalte visdom.
1 kommentar:
I bønne nød over at du gir så mye til så mange med dine radikale ord om Jesus både i historien og brennende etterfølgere nå kom en nød for at mange trenger ditt hjerte i denne viktige trengsels tid. Hadde ikke Gud gjort tiden kortere nå slik at lidelsen som rokker verden kan få sin ende vile ikke noe menneske klare seg igjennom trengselen som er på jorden nå.
Jesus la på mitt hjerte disse ord om helsen.
I min venn vil jeg skape ett nytt åndelig hjerte når det gammle kjøtt hjertet blir beskåret og renset for sin gamle smerte. Jeg vil gi han ett hjerte med gledens store gave i meg og min freds gave som skal tale om min glede som jeg vil dele med verden.Det "nye " hjerte fri fra fortidens smerte vil bringe mye velsignelse over mine barn som trenger oppmuntring til å finne min vei for dem. Gamle og unge vil sitte sammen å lytte på mine ord sammen i stor glede og fryd.Se jeg skaper noe nytt i norge ,jeg vil rense fra roten alt som er ugres i den tro som har kommet i dem siste tider. Jeg vil lede Legens hender til legedom for ett nytt hjerte for meg i Norge som er rent i sin tro på meg som veien sanheten og livet. Si til Bjørn Olav at Jesus som taler er den samme til alle tider igår,idag og i morgen så vet Han at det er meg som taler til ditt hjerte nå.
Skrevet etter beste evne etter dem ord jeg hørte Herren tale.
Legg inn en kommentar