Ilden må alltid brenne på alteret

Jeg holder på å lese 3. Mosebok for tiden. Det er nok ikke den boken som er mest lest av de som leser Bibelen, men det er i grunnen ganske trist. I følge tidlig jødisk tradisjon var dette den første boken man lærte barna! 3. Mosebok handler jo om Guds karakter og vilje, spesielt når det gjelder hellighet (heb: kedushah), noe som de jødiske lærerne mente var av største viktighet. De følte at før barna kunne gå videre med andre bibelske tekster, burde de først bli opplært i Guds hellighet og det ansvaret som hver enkelt har for å leve et hellig liv.

Jeg har nå kommet til kapitel seks hvor det står om alterilden:

"En stadig ild skal holdes tent på alteret, den må ikke slokne." (3.Mos 6,6)

Tre ganger i teksten gjentas dette, og understreker hvor viktig det er at ilden brenner. Når jeg leser dette tenker jeg på Rom 12,11 hvor det heter: "Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!"

Jeg er glad i å tenne opp i ovnen. Det finnes ikke noe koseligere enn å høre det knitrer i veden, og det er ikke noe bedre enn den gode varmen som brer seg i huset. Det er tre ting som kreves for å få dette til: Vi trenger et brennbart materiale, vi trenger syre og vi trenger varme. Om en av disse tingene mangler får vi ikke ilden til å brenne.

Den ilden som brant på alteret var tent av Gud. Den var falt fra himmelen. Men den måtte holdes ved like. Det var prestenes oppgave. De måtte sørge for at ilden brant hele tiden. Varmen fantes i ildluene, i det brennende kullet. Syren kom fra luften omkring, det som krevdes var at det ble lagt på ved hele tiden. Hva sier dette oss i dag?

For det første: Vi er alle prester! "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap ..." (1.Pet 2,9)

For det andre: Ved er et resultat av et tre's liv og død. I Ord 3,18 kan vi lese: "Den er et livsens tre for dem som griper den, lykkelig blir hver den som holder fast ved den." Hva snakkes det om her? Det snakkes om Guds ord. Guds ord er et livsens tre! Men Jesus sammenligner seg også med et tre:

"Jeg er det sanne vintre..." (Joh 15,1)

Hva lærer dette oss?

At det er to brennbare emner som holder ilden ved like i våre hjerter: Guds ord og Jesus! Ilden holdes ved like vår vi leser Guds ord, og lar "Kristi ord bo rikelig i dere..." (Kol 3,16) Og ilden holdes ved like ved at vi hoder oss nært til Jesus. Han er mer enn nok for tid og evighet. Å studere Hans liv i Skriftene, samtale med Ham i bønn - dette holder i tiden her nede, og i evigheten skal Han være sentrum for alt.

Syre finnes i luften. Det hebraiske ordet for vind er "Ruah", som også oversettes Ånd. For å få ilden til å brenne trengs luft. I Judas brev leser vi: "Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv." (v.20-21)

Vi trenger daglig "samfunn med Den Hellige Ånd" (2.Kor 13,13), da vil ilden brenne. Og sist, men ikke minst, varmen kommer av det vi leste om i det siste verset hos Judas. Den kommer fra kjærligheten. Uten den er vi intet.

Skal ilden holdes brennende må vi legge ved til ilden hver dag. Det skjer gjennom vår daglige stille stund.