På midten av 1960-tallet forlot Enzo livet som student i Turin. Da var han 22 år gammel. Han lengtet etter å leve ut et autentisk kristent liv, preget av en djup kjærlighet til Guds ord. Den bedende lesningen av Bibelen utgjør den viktigste formende kraften i det som skulle bli Monastero di Bose. Enzo slo seg ned i et dalstrøk ved foten av de snøkledde alpene. Han ville leve som munk. De første årene var han her helt alene. Riktignok hadde det vært flere mens han studerte i Turin. Der forsøkte han å leve ut et liv i forpliktende fellesskap med andre. Til å begynne med var flere interessert, og de kom jevnlig til bibelstudiene han holdt. Men når de begynte å forstå hvor radikal denne veien, falt en etter en av og Enzo ble igjen alene.
Tre år senere skulle likevel flere slutte seg til, både protestanter og katolikker. Blant dem var det også tre kvinner.
Brødrene og søstrene i Bose-kommuniteten lever etter en monastisk regel inspirert av Pacmomius den store, Basilios av Cæsarea og Benedict av Nursia. De er hengitt til bønn og arbeid. Kommuniteten ønsker å leve etter Jesu eksempel og undervisning. Alle medlemmene av kommuniteten arbeider med grønnsakshagen, i ikonverkstedet, eller driver med trearbeider eller i pottemakerverkstedet. Noen av munkene arbeider utenfor klosteret.
Bose-kommuniteten legger stor vekt på å be tidebønnene og Lectio Divina tradisjonen. Lørdag kveld går kommunitetens prior gjennom søndagens lese- og prekentekster og utlegger meningen med disse.
Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby, som jeg selv tilhører, har i mange år hentet mye inspirasjon fra Bose-kommunieten. Blant annet bygger de tidebønnsbøkene som kommuniteten i Bjärka Säby har utviklet, på tidebønnsbøkene fra Bose. Og mange svenske og norske kristne deltar årlig på retreater i Bose. I kommuniteten her kan både katolikker og protestanter ta del i nattverdsfeiringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar