Det er ikke lenge før vi skal pakke opp pakkene vi har fått til jul. Bak dem finnes mye kjærlighet. Personen som har gitt den, har tenkt på deg! Lett etter noe som skulle glede akkurat deg. Brukt sine egne penger. Pakket det inn, skrevet lapp på, kanskje med noen ord spesielt valgt med tanke på deg.
Med årene har jeg tenkt på hvor mye som ligger bak, og jeg river ikke opp papiret lenger, men tenker på den som har pakket inn gaven.
Jeg kjenner på djup takknemlighet for hver pakke.
'Gud være takk for sin usigelige gave!', skriver apostelen Paulus til sine venner i den kristne forsamlingen i Korint.
Den gaven er Jesus. Større gave finnes ikke. Gaven kan ikke kjøpes. Heller ikke fortjenes. Gaven gis enhver uforskyldt av bare nåde. Som alle andre gaver må den tas imot og pakkes ut.
Gaven er 'usigelig'. Det er et gammelmodig ord, men egentlig beskrivende for noe som er ubeskrivelig! Gavens fulle verdi og betydning vil vi ikke helt kunne gripe på denne siden av evigheten. Jeg forstår ikke helt verdien før vi endelig er hjemme hos Gud, og ser hva gaven virkelig innebar.
For noe større enn å bli frelst, finnes ikke.
Noe mer dyrebart enn Jesu Kristi blod finnes heller ikke. Verken sølv eller gull eller en hvilken som helst edelsten vi kunne overgå en eneste dråpe av Kristi blod. Jesu Kristi blod har hatt og vil alltid ha den aller høyeste verdien, for det er bare Jesu Kristi blod som har kjøpt oss fri fra synden og den evige fortapelsen.
Vel og merke om gaven blir tatt imot.
Pakkes den ikke opp har ikke innholdet noen verdi for deg.
Pakkens innhold har Gud tenkt på siden evighetens morgen, før alt det skapte. Han har tenkt på hver eneste en av oss. Han har selv pakket den inn og satt merkelapp på.
Det er godt å være omsluttet av en slik kjærlighet. Han sier selv: Med evig kjærlighet har jeg elsket den, og kalt deg ved navn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar