Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese biografien som Sergeij Hakkel skrev om henne. Den utkom på svensk i år 2000, og skildrer livet til en kvinne som virkelig levde evangeliet, et liv i tjeneste blant de fattige og marginaliserte i Paris, og som endte med martyrdøden. Hun hadde et turbulent liv bak seg, med mye motgang: begge hennes ekteskap endte med skilsmisse. To av hennes barn døde, Nastia av hjernesinnebetennelse, Gajana av tyfus.
Hva skjer med hennes tro og hennes Gudsrelasjon gjennom slike svære prøvelser og lidelser?
Det er noe av hva jeg gjerne vil finne ut av. Mandag var jeg på besøk hos mine gode venner, fader Johannes og fader Serafim, som jeg har kjent siden 1988. Vennskapet med dem, betyr mye for meg, og det er godt å komme til det vakre Hl.Trifon kloster djupt inne i Hurdals-skogene. Og de hadde et eksemplar av biografien til Sergeij Hakkel, som jeg fikk kjøpe! Lykkelige meg!
Maria Skobtsova er også kjent som Moder Maria, for hun ble nonne. Ikke uten motstand der heller. Hun ville nemlig leve et kontemplativt- og diakonalt- og monastisk liv - samtidig, og i verden. Hun var poet, intellektuell, sosialist og aktiv i den franske motstandskampen - og ortodoks. På mange måter er hun en av de første talskvinnene for den nymonastiske bevegelsen, med sitt levde liv med tidebønner, gudstjenesteliv og aktiv innsats for de marginaliserte.
I en serie med artikler vil jeg presentere Moder Maria Skobtsova av Paris, for mine lesere. Jeg tror nemlig hun har noe å lære oss. Vi lever midt oppe i den største flyktningekatastrofen siden 2.verdenskrig, med alle de utfordringer det fører med seg. Samtidig som vi opplever den største kristenforfølgelsen i historien, opplever vi at kirkene i Vesten forvitrer og har mistet mye av sitt liv. Hvordan skal vi leve ut evangeliet på en troverdig måte? Hvordan skal evangeliet kunne kroppsliggjøres i dag?
Det er her Maria Skobtsova kommer inn. Som en reddende engel.
Metropolit Anthony Bloom skriver blant annet dette om henne, her i min oversettelse:
'Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner - i disse ord ligger hele evangeliets ideal og der finnes den eneste evangeliske livsveien. Slik levde moder Maria... Blant oss var hun en utfordring, en anstøtsstein. Hun tok på seg og viste i sitt liv - Korsets dårskap - Den guddommelige kjærlighetens dårskap - en delaktighet i denne fremmede og samtidig helt til døden elskede verden. Hun kunne, når hun gikk i sin Herres og Mesters fotspor elske 'forgjeves' og 'uten resultat'; elske mennesker som hadde gått under, som var håpløse tilfeller, som 'det i hvert fall ikke kunne bli noe av', slike som 'det ikke blir noe folk av selv ikke i graven', bare fordi de hørte sammen med henne. Moder Maria levde i medlidenhet, ansvarsfullt bærende sitt kristne navn - en motsigelse som sliter i stykker sjelen og kjødet: i kjærlighet for Kjærlighetens skyld, i det hun gir sitt liv for Guds rikes sannhet. Hennes bilde kommer til å bli lysere og lysere, hennes åndelige betydning kommer til å vokse for oss alle etter hvert som vi forstår den endelige betydningen av den inkarnerte og korsfestede Kjærligheten'.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar