De 40 dagene før jul: Dag 19

I går ble jeg stående utenfor Kristi himmelfartskapellet i stillheten med den stjernestrødde himmelhvelvingen over meg. Det var mektig. Fordi kapellet ligger inne i skogen, og det er helt mørkt rundt oss, uten noen kunstige lyskilder, så fremtrer stjernene så klare. Og så mange det er av dem!

Kanskje du skulle ta deg tid til å gjøre det en klar vinterkveld nå før Kristi fødselsfest! For å få et annet perspektiv på livet!

For man blir liten, og kosmos så stort, og bak det hele - Gud.

Det er ikke til å unngå at man i et slikt øyeblikk som dette tenker på Abraham - han som ble kalt Guds venn.

'Så førte han Abram ut og sa til ham: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa: Så tallrik skal ætten din bli. Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet'. (1.Mos 15,5-6)

Interessant nok var det ikke Abraham selv som gikk ut av teltet sitt. Det var Gud som førte ham ut. Det er alltid Guds initiativ! Det er Ham selv som skaper lengselen i oss etter seg selv. Og så er det nok også slik at om ikke Gud hadde 'ført oss ut', så hadde vi blitt sittende inne! Det er når Gud 'fører oss ut', bortenfor komfort-sonen vår at vi får se tingene fra Guds synsvinkel. Det er da troens spennende eventyr tar til.

Vi synger med Lewi Pethrus:

Gjør du som Abraham gjorde. Se imot himlen opp! Da mens du stjernene teller, Vokser din tro ditt håp.

Snart skal vi følge en helt spesiell stjerne - Betlehemsstjernen. Den hadde en spesiell oppgave. Å føre De vise menn til Jesusbarnet.