Som hun gjør i bryllupet i Kana i Galilea:
'Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre'. (Joh 2, 5).
Ikke noe sted i evangeliene peker hun på seg selv, men alltid på Jesus. Likevel, mor og sønn er forbundet med hverandre. Naturlig nok. Tenk noe så forunderlig å bli mor til Han som er hele verdens frelser! Og så under slike omstendigheter! Det må ha vært svært omtumlende og svimle dager for den unge jødiske tenåringsjenta. Englebesøk var nok ikke hverdagskost i de dager heller. Ikke rart hun ble redd.
'Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme'. (Luk 1,31-33)
Tenk å få høre dette. I en tid som Maria levde. I 400 år hadde det vært taust fra himmelen. Ingen syner og åpenbaringer fra Herren fra profeten Malaki og frem til nå. Og så dras altså denne unge tenåringsjenta inn i en malstrøm av begivenheter, hun dras inn i et mysterium, som har vært i Guds tanker og planer fra evighet av.
For det som skjer er jo på ingen måter tilfeldig. For Marias del var det helt uventet. Det er ikke underlig at hennes første reaksjon på engelens budskap, er denne:
'Hvordan skal dette gå til ...' (Luk 1,34)
Men fra Guds side er alt gjort ferdig. Fra evighet av.
Fra Marias side var det likevel ikke gitt at hun sa ja til dette. Hun var trolovet med en mann.
Vi kjenner jo historien så godt. Men har vi tenkt oss inn i Marias sted? Hva ville folk si? Gå der gravid og ikke kunne si hvem faren var? I en kultur som kunne steine noen for utroskap. Men Maria sa ja. Med alle de omkostningene det innebar. For det kom hverdager etter englebesøket.
Det vakre maleriet er malt av Stanley Fletcher.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar