De 40 dagene før jul: Dag 33

Det er forunderlig å lese om Bibelens mange profeter. Disse 'hellige Guds menn som talte drevet av Den Hellige Ånd' (2.Pet 1,21b). De som var fortrolige med Guds råd, som ble betrodd å skue inn i noe som de kanskje ikke skulle oppleve i sin egen tid, men som skulle komme senere. Guds åpenbaringshistorie viser jo at de er snakk om en progressiv åpenbaring. Litt etter litt trekkes sløret til side. Vi ser stadig klarere og klarere. Slik var det for eksempel med profetiene om Messias.

Apostelen Peter sier det så poetisk og vakkert:

'Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter'. (2.Pet 1,19)

En av disse Messias-profetiene finner vi i 4.Mos 24,17: 'Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel'.

Mannen som så dette for sitt indre blikk het Bileam. Han beskriver seg selv slik: 'Så sier mannen med lukket øye. Så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra Den Høyeste. Han som skuer syner fra Den Allmektige, sunket til jorden med opplatt øye'. (4.Mos 24,15b-16)

Det er i grunn en veldig god definisjon på den profetiske tjenesten. En tjeneste som ikke er blitt borte fra menigheten. Den hører fremdeles med, som en del av de femfoldige tjenestegavene gitt til menigheten, slik vi leser om i Efeserbrevet. Men det er en vesentlig forskjell: den bibelske kanon er sluttført. Ikke noe kan legges til, eller for den saks skyld, trekkes fra de skriftene som utgjør vår Hellige Skrift, Bibelen. Profetiske budskap som gis i dag vil alltid pr. definisjon ha sekundær verdi til primærkilden: de kanoniske bøkene som utgjør vår Bibel.

Profetene vi leser om i Den gamle pakt så ikke alt, og de forstod heller ikke alt de formidlet videre, og heller ikke opplevde de nødvendigvis at det de sa ble oppfylt i deres egen samtid. Dessuten - det kostet noe å være talerør for Den usynlige. De ble ikke nødvendigvis behandlet godt. Ikke ble de trodd heller. Om de fikk godord og anerkjennelse kom den gjerne etter at de var døde.

I disse førjulsdager fryder jeg meg over og takker Gud for den profetiske tjenesten, og for alle de profetiske løftene om Jesu første komme. Det er enda flere som gir løfter om at Han kommer tilbake. Mange av disse løftene venter ennå på sin oppfyllelse.