Mine dager er slett ikke blitt som jeg hadde planlagt, eller håpet. Først og fremst fordi dagene mine ikke er så forutsigbare. Jo, på en måte er de det, fordi jeg lever med en dagsrytme med tidebønner. Men ofte handler dagene om helsemessige utfordringer, som for eksempel natt til lørdag, når smertene ble så uutholdelige at jeg en periode måtte sitte i senga fordi jeg ikke fant gode liggestillinger. Da ble det ikke så mye søvn, og jeg måtte ta igjen litt søvn og dermed ble dagens begynnelse forskjøvet og planer måtte endres. Eller ta nå dette svært glatte føret som har vært her på det indre Østlandet. Som gjorde at vi måtte avlyse vår gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet torsdag, eller at jeg gikk glipp av et seminar på Høgskolen for Ledelse og teologi som jeg hadde meldt meg på. Det å avlyse torsdagens nattverdgudstjeneste satt virkelig langt inn. Kun to ganger i Kristi himmelfartskapellets drøye treårige historie har vi måttet avlyse en gudstjeneste. Første gangen var fordi det var så mye snø at vi ikke kom oss inn, og denne gangen på grunn av speilblanke veier.
Jeg kjente avlysningen satt i kroppen og jeg ble lei meg. Det sier vel noe om hvor mye disse gudstjenestene betyr for meg.
Men det var dette med å rekke ting.
En dansk pastorkollega av meg, Ole Ladefoged, delte et visdomsord på Facebook her om dagen, og det passer godt nå:
'For å leve lenge er det nødvendig å leve langsomt'.
Så sant det er.
Disse adventdagene har to ord blitt så viktige for meg: det ene er ordet 'fred' og det andre er ordet 'nåde'. Siden freden er en gave som Jesus har etterlatt seg, spør jeg meg selv: 'Hva er det som stjeler min fred'? Tro om ikke det er stress. Og så er jeg glad for at 'nåde' også betyr 'nye muligheter'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar