Hadde han fått leve ville hele Norges Ludvig Karlsen vært 80 år i dag.
Her er mitt spesielle minne om denne store Gudsmannen som nå er hjemme hos Herren:
Sammen med en del kristne ledere var jeg invitert til å delta i en arrangementskomite for et stort arrangement i en av Norges byer. Det var en menighet som sto som hovedinnbyder. Jeg skal ikke si hvilken menighet eller hvilken by, men i dag finnes ikke denne menigheten. Jeg kom litt sent og det var bare en plass ledig, den ved siden av pastoren. Der satte jeg meg. Jeg hadde ikke sittet lenge før sekretæren kom bort til meg og sa: Den plassen er ikke for deg. Vi venter en gjest som skal sitte der. Jeg sa: Unnskyld, det visste jeg ikke.
Sekretæren fulgte meg ned til enden av bordet, og satte fram en stol: Der skal du sitte, sa hun.
Det ingen av oss visste var at gjesten hadde stått bak og sett det hele, og når jeg hadde satt meg kom han fram og sa til sekretæren:
'Du kan sette fram en stol til, du, en ved siden av Bjørn Olav. Vi to hører til her nede ved enden av bordet. Så får de store kara sitte øverst ved bordet!'
Det var Ludvig.
Ennå kjenner jeg tårene komme når jeg minnes det øyeblikket. Han lærte oss alle en lekse den dagen. Og både sekretæren og pastoren var rimelig flaue.
I dag takker jeg Herren for det Ludvig Karlsen fikk utette. Han var virkelig hele Norges evangelist. Tenk hvor mange som er på himmelveien, eller allerede har nådd målet, på grunn av ham.
1 kommentar:
Takk det var stort,
en bra "væremåte" å "bli minnet" om!
Ludvik var "stor", -
Kanskje fordi han forstod noe om hvor stor Gud
han egentlig hadde?
Håper vi tar tid til å se hvor stor Gud vi har,
i denne advent- og juletiden.
Gud velsigne deg Bjørn og bloggen.
Og velsignet tid med Herren til Deg som leser.
MinsteBROR.
Legg inn en kommentar