Vi har fortsatt med den tradisjonen i vårt hjem. Her dufter det Kongerøkelse.
En av gavene Jesusbarnet fikk av De vise menn var jo nettopp røkelse, sammen med gull og myrrah. Røkelsen følger både jødene i Den gamle pakt og den nytestamentlige forsamlingen. Duften av røkelsen kjentes nok godt der de samles i Salomos buegang i Tempelet i Jerusalem. For der i Tempelet brant den hellige røkelsen. Gud selv hadde gitt instruksjoner om det.
'Og Herren sa til Moses: Ta røkelseskrydderier - velluktende harpiks, balsam, harpiks med sterk lukt - disse tre slags krydder - og ren virak. Det skal være like mye av hvert. Av det skal du lage røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av en salveblander. Den skal være saltet, ren, hellig'. (2.Mos 30,34-35)
Går vi til Åpenbaringsboken finner vi flere beskrivelser av at himmelen er full av denne velduftende røkelsen. Den stiger opp foran Guds trone. Kontinuerlig!
Og Kristi forsamling har alltid vært duftende!
Det finnes et bilde på Kristi brud i Høysangen.
'Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, som røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av elle kremmernes krydder?' (3,6)
Har man med Gud å gjøre vil man dufte! Fra ørkenen, som jo er det stedet der Gud åpenbarer seg, kommer bruden, og hun er omgitt av de dufter som sprer seg fra de som oppholder i Guds nærhet. I himmelen er det 'gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner'.
Hva er det med røkelsen som berører oss? For det gjør den. Stig inn i Kristi himmelfartskapellet når vi feirer gudstjenesten og du vil kjenne den herlige duften av røkelse. Jo, røkelsen levendegjør for våre sanser vellukten av bønnene som stiger opp til Gud.
Den kristne tro både smaker og dufter. Den er brød og vin, og den dufter av vellukt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar