Rundt år 1383 ble det brakt fra Konstantinopel til Kiev hvor det ble stående fram til 1395. De siste seks århundrer har det vært å finne i Moskva. Men fremdeles heter dette ikonet: Jomfruen av Vladimir.
Men ikonet har også et annet navn: Ømhetens mor.
Gjennom ulike erfaringer jeg har gjort meg gjennom livet, har jeg innsett at jeg er i et stort behov av ømhet. En av de bønnene jeg stadig vekk ber til Gud, er derfor denne:
'Elsk meg med ømhet'.
Jeg trenger denne erfaringen av nåde - en nåde og et hellig nærvær som berører.
Jeg har ofte undret meg over at Johannes-evangeliet er så annerledes enn de evangeliene som Matteus, Markus og Lukas skrev. Johannes er først og fremst Kristus-mystikeren, og den som trenger bakenfor ordene og lodder djupene i Guds-kjærligheten. Kan det være fordi det er Johannes som fikk det helt spesielle oppdraget å ta vare på Jesu mor? Ingen av de andre apostlene har brukt så mye tid sammen med hun som fødte Gud Ordet, som Johannes. Han stiftet bekjentskap ikke minst med hennes ømhet.
Hvor fikk hun denne ømheten fra? Fra å tilbringe så mye tid sammen med Jesus. Som mor kom hun Sønnen så nær, også i de skjulte årene i Nasaret. Hun bar preg av det, det er jeg sikker på, og det smittet over på Johannes.
'Elsk meg med ømhet' - særlig på de dagene som er utfordrende, slitsomme, urolige, hvor man ikke kjenner seg sett eller elsket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar