'Jeg vil fortelle dere en liten historie, som fant sted i St.Petersburg for omlag 50 år siden. En ung ikke-jødisk gutt vokste opp i en svært fattig familie. På den tiden vokste de fleste familiene opp i kommunale leiegårder, som hadde atskilte rom for familier og hvor man delte kjøkken om stue.
Denne gutten hadde fattige foreldre som nesten aldri var hjemme. Han var heldig fordi nabofamilien i et annet rom i leiligheten begynte å invitere ham inn. Faren, som var professor, hjalp ham med leksene, og de satt barnevakt for ham. Han var en ung gutt. Familien, som var jødisk, inviterte ham også til å ta del i sabbatsmåltidet på fredager. Han husker hvordan de tok frem en gammel bok og leste fra denne boken etter måltidet.
På denne siden, sier gutten: 'Hvor imponerende disse menneskene var!' De kranglet aldri. Det var en slik respekt mellom mann og kone, en vakker familie å etterligne.
Mange, mange år senere, vokste den lille gutten opp og ble vise-borgermester i St.Petersburg. For 19 år siden kom en sak opp om å bygge en jødisk skole i St.Petersburg. Vise-borgermesteren fikk høre at regjeringen ikke ville gi tillatelse til noe slikt.
Han oppsøkte viseministeren for utdanning og spurte ham hvorfor de ikke ville gi tillatelse til at en jødisk skole fikk starte opp sin virksomhet. Han svarte at det var fordi han selv var jøde, og da ville alle kunne si at det var fordi han var jøde at han hadde tillatt en jødisk skole. 'Jeg tror det er bedre at alt er som det har pleid å være. Det finnes ingen jødisk skole, så jeg lar denne saken ligge. Det er best for alle parter'.
Gutten, nå vise-borgermester i St.Petersburg, tok dokumentene og signerte dem selv. Selv om han ikke hadde tillatelse til å signere papirene, fordi han selv ikke tilhørte dette departementet, signerte han likevel dette dokumentet. Dette var den første jødiske skolen som ble åpnet i St.Peterburg. Den gutten var Vladimir Vladimirovitsj Putin'.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar