Døvekirke startet etter at noen hørte Guds stemme

I Belize startet en døvekirke etter at noen hadde hørt Guds stemme! Mer enn 40 voksne og barn deltok nylig på 10 års jubileet.

I 2004 ble Nancy Marshall invitert av en venn til å undervise i tegnspråk for døve barn i det sentral-amerikanske landet Belize. Nancy Marshall arbeider som misjonær for Virgina Mennonite Missions. En av de tre siste dagene hun var i Belize opplevde hun tydelig Guds stemme: 'Jeg vil at du skal komme tilbake til Belize. Her skal du starte en menighet for døve!'

Nancy Marshall hadde aldri hørt Guds stemme så klart og tydelig før. Hennes respons var:

'Hvordan kan jeg være pastor for en menighet. Jeg er jo kvinne. Det vil ikke fungere her. Kjønnsrollemønsteret er vært konservativt her'.

Så en dag besøkte Nancy Marshall mennonitemenigheten i San Filipie. På veggen der hang det et bilde av hvit kvinne som hadde hodedekke. Når hun spurte hvem som det var bilde av, fikk hun til svar at det var Dora Taylor, en misjonær for Eastern Mennonite Mission, og at det var hun som hadde startet menigheten på midten av 1960-tallet.

Marshall undret seg på hvordan de hadde stilt seg til å få en kvinnelig pastor? Hennes venn svarte: Vi elsket henne!

Nancy Marshall gjorde seg klar til å pakke, men før hun dro skulle hun ta avskjed med pastoren i menigheten hvor hun hadde arbeidet. Han sa: Du skal komme tilbake for å plante en døvemenighet!

Gud hadde også talt til ham. Nancy Marshall reiste hjem. Solgte hjemmet sitt og eiendelene sine, sa opp jobben og flyttet til Belice. Hun kom til landet i august 2005 og begynte umiddelbart å undervise 11 døve barn i alderen seks til 15. Hvordan skulle hun klare å starte en menighet?

Nancy Marshall tok utgangspunkt i De 10 bud. Den fjerde dagen kom hun til budet: 'Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!'

Noen av barna spurte hvordan de skulle gjøre det, siden det ikke var noen døvemenighet på stedet. Nancy Marshall svarte ikke på det. Hun fortsatte med å undervise om det første, det andre og det tredje budet.

'Når jeg så kom til det fjerde budet', forteller Nancy Marshall, 'gjorde de nesten alle unisont tegnet for Hvordan gjør vi dette?'

Da sa Nancy Marshall: 'Ok, alle som vil være med på å starte en døvemenighet, kan komme hjem til meg på søndag. Alle er invitert. Kom klokken ni'.

Og de kom. Nå har denne menigheten vært der på stedet i 10 år. Menigheten heter: Jesu døvekirke. I fire år hadde de tilholdssted i hjemmet til Nancy Marshall. Nå deler de menighetslokale med en annen menighet. Fra å være isolert har mange funnet sitt åndelige hjem her. Her blir de forstått, elsket og akseptert. Det har fått en enorm betydning for deres selvbilde og selvrespekt.

Billedtekst: Nancy Marshall underviser menigheten en søndag formiddag. Foto: Sylvia Rhodes.