Det finnes et gammelmodig ord - enfoldig. Vi liker det ikke i noen særlig grad, for vi vil så fjerne fremstrå som kloke. Men den som vil komme inn i Guds rike, sier Jesus, må bli som barn igjen. Det er den stolte som Gud står imot, mens de ydmyke får nåde hos Ham.
Julemysteriet må gripes av et barn. For det er det julen er: et mysterium.
Joda, vi kan teologisere og forklare det meste ned til minste detalj. Likevel: det er noe som er uforklarlig: at Gud kler seg i kjøtt og blir menneske. Se det - det kan vi ikke forklare fullt og helt. Uansett hva vi forklarer når det gjelder juleevangeliet står vi likevel igjen med undringen. Dette ufattelige at Gud trer inn i historien, og får et ansikt, og det ansiktet tilhører Frelseren.
Tenk at det finnes en Frelser, en redningsmann, som griper inn i tiden og blir en vei hjem til Gud.
Nå når det er så kort tid igjen før vi skal feire denne store Himmelkongen, ber jeg om å få være som et barn, som klarer å ta imot Gaven, som et barn. Gripe underet med min ånd, ikke med mitt intellekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar