13. august 1727. Merk deg datoen. I slottet Berthelsdorf i Sachsen (bildet), befinner det seg en gruppe med flyktninger fra det nåværende Tsjekkia. Det er en hel vanlig onsdagskveld. Meningene blant dem som var sammen i dette slottet denne dagen var mange og delte. De hadde diskutert seg imellom ulike teologiske syn.
Nå skulle de feire Herrens måltid sammen, i slottet eid av Grev Zinzendorf. Og mens de bryter brødet skjer det noe: Guds ild faller og de døpes i Den Hellige Ånd.
Alt endres denne dagen. Den Hellige Ånd skaper sult og tørst etter Herren Jesus. Det skapes en lengsel etter å be, og etter å se mennesker frelst. Bønn uavbrutt 24 timer syv dager i uken i 100 år er en av fruktene av denne utøselsen av Den Hellige Ånd.
Ved Herrens bord er det ikke rom for strid. Og når Ånden faller - hvem kan da bli stående? Kun de som bærer på stolthet i sine hjerter, og som er overbevist om at de ikke trenger noe nytt Åndens vær.
Jeg har ingen som helst tro på organisert enhet, på komiteer og dokumenter som skal forfattes. Men jeg har tro på Åndens enhet - den enhet som vokser fram i bønn og den enhet som Ånden skaper ved hjelp av kjærlighet, nåde og raushet.
Min lengsel etter en ny utøselse av Den Hellige Ånd er blitt sterkere og sterkere. Det er min bønn for det nye året. Noen som vil be sammen med meg? Jeg er et barn av den karismatiske vekkelsen, når Gud øste sin Ånd over de 'gamle' kirkesamfunnene og vi smeltet sammen i enhet. Jeg tror ikke Gud sender repriser, men Han gjør noe nytt! Skal vi be om at et nytt Åndens pinsevær kommer over oss i 2016?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar