De 40 dagene før jul: Dag 23

Om jeg skal være helt ærlig med deg er jeg skikkelig lei julesangene. Det blir i overkant for mye når jeg hører Bing Crosby, med sin fløyelsmjuke stemme synge: "I'm dreaming of a white Christmas", allerede tidlig i november. Eller gnålet om 'nisser og dverger', eller engler meg her og engler meg der.

Neida, jeg har ingen dårlig dag. Jeg er ikke gretten, bare lei. For disse sangene handler ikke om jul - i hvert fall ikke for meg.

Julesalmene blir jeg ikke lei. De fryder jeg meg over mer og mer for hvert år som går. Og nå i advent synger jeg sammen med Ambrosios (død 197) og hele den kristne kirke gjennom århundrene:

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du såleis koma må.

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Uten synd han boren er
som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan,

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han for til helheims land,
oppfor til Guds høgre hand.

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

Klårt du krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Du er enig i at dette er noe annet enn: 'Jingle bells, jingle bells, jingle all the way. O what fun it is to ride, In a one horse open sleigh, hey ...'