Den sekulære pressen begynner nå å ane omfanget av det som med rette er kalt historiens største kristenforfølgelse. The Washington Post har denne julen et stort oppslag om den fortvilte situasjonen til syriske kristne, som tilbringer julen i djupeste elendighet i flyktningeleirer i Libanon.
Mer enn en million syriske kristne er på flukt på grunn av krigen i Syria og Irak. Mens mange av dem har forsøkt å forbli i regionen, og har funnet midlertidig ly i Libanon eller Tyrkia, vil majoriteten av dem forsøke å komme seg vekk fra disse områdene og har lagt ut på en lang, farefull flukt.
Washington Post forteller historien om familien Kouriehs.
'For ikke mange år siden, begynte 1.juledag med gudstjeneste i landsbykirken. På ettermiddagen ville familien vende hjem til et måltid med ris og kjøtt, salat og hummus. Naboer ville komme på besøk for å hilse på, og barna ville leke rundt juletreet', skriver journalisten i Washington Post.
En idyll. Men det var før Den islamske staten (IS) begynte å kidnappe kristne, før volden tok grep og før borgerkrigen rev landet i stykker. Det var før familien Kouriehs måtte flykte hals over hodet fra Syria for å redde livet.
'Det var vakkert der', forteller 57 år gamle Joseph Kourieh til avisen. Han befinner seg i Libanon sammen med kona og fem av deres barn.
Mer enn en million syrere har kommet som flyktninger til Libanon, et land bestående av kun fire millioner mennesker. Det er rett og slett ikke plass til flere. Flesteparten av disse er muslimske flyktninger. Noen tusener av dem er syriske kristne. Dagene her er svært strevsomme.
Libanon er heller ikke noe trygt sted for dem, til tross for en relativt stor kristen befolkning. Spenningene er til å ta og føle på, og få syriske kristne ser på Libanon som noen fremtid. Familien Koureh har søkt om å få emigrere til Vesten.
Du kan lese oppslaget i The Washington Post her:
https://www.washingtonpost.com/world/a-christmas-of-despair-for-syrian-christian-refugees-in-lebanon/2015/12/24/d035f3a2-9d07-11e5-9ad2-568d814bbf3b_story.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar