Når vi refererer til Marranos eller Anussim menes det Israels barn som er blitt jaget og blitt assimilert i nasjonene. Ordet 'anuss' menes på hebraisk 'tvinge' og refererer til jøder som har blitt tvunget til å konvertere til annen tro. Marranos-Anussim refererer til jøder som har blitt tvunget til den kristne (egentlig den katolske tro), eller som frivillig fikk over til den kristne tro.
Troen på at Jeshua (Jesus) var Israels Messias fulgte mange jøder fra tiden etter Jesu død og oppstandelse. Romernes keiser Titus førte blant annet 100.000 jødiske menn fra Jødeland i år 70-72, da jødene tapte slaget om landet sitt, som galeislaver til Italia og Spania. Disse videreførte sin jødiske kunnskap. De ble spredd rundt i havnene og fikk etter hvert familie og etterkommere.
Messianske jøder protesterte på vedtaket i år 325 e Kr under kirkemøtet i Nikea, sa keiser Konstantin erklærte kirken fri for jøder og jødisk påvirkning. Miguel de Servet var en av de spanske jødene som ble brent på bålet for opposisjon mot dette vedtaket. I fengselet i Palermo kan se i dag en grafitti som stammer fra fengslede jøder i mellomalderen.
Inkvisisjonen
De Jesus-troende Marranos ble av Den katolske kirke kalt for falske kristne, for de ortodokse jøder var de svikere. Det samme ble de jøder kalt som ble tvunget til å døpe seg og tilhøre Den katolske kirken under inkvisisjonen i Spania og Sør-Italia fra 1492 og senere.
En stor eksplosjon skjedde i Grenada i Spania i 1492, og jødene fikk skylda. Paven i Rom påvirket kong Ferdinand og dronning Isabella til å jage jødene ut som ikke lot seg døpe og bli tillagt Den katolske kirken. Mange jøder ble drept på en fryktelig måte.
På denne tiden var Italia delt i to riker, norddelen og kongeriket Napoli som dekket området Napoli og og sørover til og med Sicilia. I 1505 hærtok Spania kongeriket Napoli, og de jødene som hadde funnet tilflukt i Sør-Italia ble spredt til Hellas, rundt kysten i Nord-Afrika og Nord-Europa, spesielt til Holland. 3-400 års videre forfølgelse av jødene i Sør-Europa gjorde at båter med jøder gjorde at båter med jøder kom helt opp til Skandinavia, ikke minst til Norges sør-vest kyst. (Italia ble samlet til et rike i år 1861).
Reisene til Kristoffer Columbus, som var messiansk jøde (brever av ham finnes i biblioteket i Sevilla), tok mange Marranos-jøder til det amerikanske kontinent under inkvisisjonen. Fattigdommen på 1800-tallet i Europa førte også mange Marranos fra Sør-Europa til USA, og spesielt til Italia etter 1.verdenskrig.
De messianske Marranos-jødene
Disse jødene finner vi i dag både i pinsemenigheter og i statskirker. De begynner å bli sin etniske identitet bevisst. Vi ser et bilde der mange går ut og danner sine egne messianske menigheter der de fritt får feire jødiske skikker og høytider, jødisk sang og dans. De viser et forsvar for, og kontakt med Israel. Mange kristne forstår sin tilhørighet til jødene som gav oss Loven, og leser flittig i 'Det gamle testamente'. Både Loven og nåden understrekes. Ekte kristne er poda inn i det ekte oljetreet, og kjenner dermed jødene som sine søsken.
I de siste 20 år har forholdet mellom de evangeliske kristne og jødene fått et gjennombrudd. Den gamle mistroen til kristne fra jødenes side har smeltet bort, da jødene ser vår omsorg og trofasthet. Korsfarerbål, Inkvisisjonen og Holocaust, der alt ble utført med korset hevet, blekner når ekte kjærlighet blir vist.
En vekkelse av jødiskhet
Så å si i alle land finnes Marranos-jøder som ikke er messianske jøder, slik vi forstår uttrykket. De våkner opp til sin jødiskhet og istandsetter synagoger, holder Guds høytider og ellers øker interessen for jødisk kultur og religion. Mange steder, spesielt i Sør-Europa og Sør-Amerika finnes denne oppvåkningen.
Marannos-jødene i Israel
Og nå vurderer Israel å få hjem etterkommerne av de som ble tvunget til kristendommen. Samtidig må de Jesus-troende Marannos komme. Rabbinatet i Israel må arbeide med saken. Det er stipulert 60 millioner Marranos-jøder rundt i nasjonene. Profetien i Jesaja 49,20 kommer til anvendelse, og scenariet kan vi få oppleve.
Nylig arrangerte Knesset-medlemmer (ansvarlig: Robert Latriv - Israel Beiteinu) og israelske forskere på emnet en konferanse i Israel om Merranos-jødene. Merranos-jøde og historiker Giovanni Melchionda fra Italia foredro på den videre konferanen med samme tema i Gibraltar. Undetegnende deltok på Gibraltar-konferansen.
Kriterier for å kunne emigrere til Israel
Det offentlige Israel vil granske etternavnet til Merranos-jøder som vil gjøre Alyah (emigrere til Israel). De ser etter jødiske etternavn, stedsetternavn der jødisk kultur har stått sterkt eller ultra-katolske etternavn. Følelse av tilhørighet til Israels folk og land vil bli tatt hensyn til. I denne kategorien kommer også de mange kristne turister som føler tilhørighet til Israel. Denne gruppen har Israel lært å kjenne som sine beste venner.
Det er velkjent at Israel har hatt inn i landet folk som har delt deres religion og kultur - fra fra utgangen fra Egypt. Vi kan bare nevne Rahab fra Jeriko og moanitten Ruth, oldemor til kong David.
Den store Efraim stamme skal hjem til Israel, sammen med de andre stammene. Profeten Mika 5 kapittel nevner at etterkommere av Jakob skal finnes blant hedninger, midt blant mange folk.
Billledtekst: Bildet viser Marranos-jøder samlet rundt skriftrullene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar