De 40 dagene før jul: Dag 36

I år blir jeg ikke ferdig med Josef. I fjor ble jeg ikke ferdig med Maria, men i år klarer jeg ikke å slippe tak i Josef.

Maria har sin egen lovsang: Magnificat. De som ber tidebønner er stadig innom den. Ikke et eneste ord er bevart av Josef. Ikke i Den Hellige Skrift. Josef lever det skjulte livet med Gud. Ordene er ikke hans sterke side. Han er en handlingens mann. En mann som bøyer seg for Guds vilje, og som holder fast ved den overgivelsen det innebærer.

Som håndverker likte han nok også å gjøre praktiske ting.

Jeg møter av og til menn som er utilfredse i menigheten. De finner ikke noe som engasjerer dem. Hadde det bare vært noe praktisk de kunne gjøre. Uten alle ordene, uten alle disse tingene som appellerer mer til kvinner, enn menn. De reagerer på det feminine språket.

Ikke alle menn er slik, men jeg har møtt en del som kjenner det slik.

Kan det ha sammenheng med at mannen er skapt før Gud plantet Edens hage? Og kvinnen etterpå?

Har du tenkt over at det er slik?

'Og Gud Herren formet mennesket av landsjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel. SÅ PLANTET Gud Herren en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet'. (1.Mos 2,7-8)

Adam er født i villmarken. Med alle dyrene rundt seg. Det er etter at Adam har satt navn på alle dyrene, etter at Adam hadde trådt inn i hagen, at Gud skaper Eva. Er det derfor menn dras mot skog, villmark, mens kvinner vil pusle i hagen?

Jeg er klar over at bildet er noe haltende og stereotypt, men noe er det i dette, eller? Fra Skaperens hånd er vi i hvert fall skapt forskjellig, og på en slik måte at det er meningen at vi skal utfylle hverandre. Være gjensidig avhengig av hverandre.

Også Maria trengte en mann, som Josef trengte en kvinne, selv om Maria ikke trengte Josef på den måten en kvinne trenger en mann for å få barn. Ikke denne gangen. Men hun trengte ham som far til de barn hun skulle bli mor til. Josef fant sin plass i frelseshistorien som den tause. Som mange andre menn har funnet sin plass. De hører til de såkalt 'stille i landet', de som lever sine liv skjult med Gud. En dag skal vi få se hva disse hjelpetjenestene fikk bety for Guds rikes sak. Jeg tror mange av oss vil bli veldig overrasket!