Virkelighetens prinsipp: å omfavne ting som de virkelig er, og ikke være konstant sint på dem men heller se hva som er positivt i dem. Ikke være knyttet til forutinntatte ideer og spesielt ikke til fordommer og teorier. Å vedstå seg de blinde flekkene våre og de defensive mekanismene som stanser oss fra å se virkeligheten, og som leder oss til å fornekte den. Å elske og leve i nuet i den virkeligheten som er oss gitt.
Vekstens prinsipp: livet er i bevegelse, utviklende. Det er ting vi ikke kan gjøre i dag på grunn av våre begrensninger, vår ungdom, vår frykt. Men i morgen, eller med tiden, vil ny styrke vokse frem i oss. Vi er i en forandringsprosess; andre endrer seg også. Vi må vite hvordan vi kan vente tålmodig. Vi må vite hvordan vi kan bli venner med tiden.
Endelig, prinsippet om næring og om endelig virkning: hensikten med all menneskelig vekst er åpenhet mot andre, mot Gud og mot verden: å oppdage vår felles menneskelighet; å arbeide for en verden hvor det er mer fellesskap og medfølelse mellom menneskene. Men hver person må selv velge de riktige måtene å skaffe seg næring på for å oppnå dette målet. Vi må ta gode valg.
Jean Vanier (bildet) i Our Journey home, side 159. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar