"-Er det en kontemplativ gjemt i oss alle?"
Det er biskop Erik Varden (48) som spør. Varden som er biskop i Trondheim katolske stift, utdyper spørsmålet sitt i et intervju med nettstedet Pilar Catholic, her i min oversettelse:
-Og ikke nødvendigvis i det skjulte. Akkurat nå, i den kulturelle konteksten som er vår, er det mye som taler mot det kontemplative livet fordi vi er så avhengige av forstyrrelser. Vi elsker å bli forstyrret. Og hvis vi ikke har blitt forstyrret de siste 20 sekundene, finner vi noe som forstyrrer oss. En del av sjelesmerten og frustrasjonen, og til og med aggresjonen, som den opplevelsen kan frigjøre hos mennesker, er en indikasjon på at vi fundamentalt sett er konstruert for en annen måte å samhandle med verden på."
Jeg fant svarene til biskop Varden så interessante at jeg har oversatt deler av intervjuet til norsk.
Luke Coppen, som intervjuer biskop Varden, skyter inn at Blaise Pascal sa at "alle menneskehetens problemer stammer fra menneskets manglende evne til å sitte stille i et rom alene."
Til dette svarer biskop Varden: "Det er slik visdom i det. Den samme innsikten finner du i den tidlige klostertradisjonen, ørkenfedrene. En abbed sa til disippelen sin: "Forbli tro mot cellen din, og cellen din vil lære deg alt."
Har kirken fortsatt behov for kontemplative?
Et presserende behov, fordi kirkens hjerte er et kontemplativt hjerte. Vi trenger den konstante refokuseringen av vårt syn, av vårt sinn, av vårt hjerte på Guds mysterium, i dets evighet og dets konstante nyhet. Det er avgjørende at det er mennesker som av yrke påtar seg den oppgaven på heltid på vegne av hele kirken. Men det unnskylder ikke resten av oss fra også å strebe etter en kontemplativ holdning, syn og praksis."
Biskop Varden har også mye interessant å si om bønnen. og det er interessant at han bruker et gripende eksempel fra den ortodokse biskopen Anthony Bloom, som jeg selv i flere år har brukt i det bønneseminaret jeg har reist rundt med i mange menigheter av ulike konfesjoner mange steder i Norge:
"Noen ganger tenker jeg at vi overkompliserer bønn. Jeg er sikker på at du er kjent med skriftene til Anthony Bloom. Det er en fantastisk historie når han går til et eldrehjem og han møter denne gamle damen som er i en stor åndelig krise fordi hun sier at hun resiterer Jesus-bønnen dag og natt og likevel er hun i denne tilstanden av åndelig ørken.
Metropolit Anthony lytter til alt dette og sier: "Kan jeg gi deg et råd?" Og hun sier: "Selvfølgelig." Så sier han: «Jeg vil at du skal følge dette rådet.» Og hun sier: "Ja, selvfølgelig." Og han sier: «Fra nå av ber jeg deg om å bruke en halvtime om dagen på å ikke be noen bønner, men bare sitte i stolen din og strikke for Guds ansikt.»
Det revolusjonerte denne kvinnens åndelige liv totalt.
Noen ganger, hvis vi kunne lære å bare holde munn, og å åpne oss oppmerksomt, kan mye av det vi tenker på som vår store åndelige krise faktisk være løst.
Jeg er ganske overbevist om at mennesket av natur er en kontemplativ. Det gjenstår bare å oppdage det. Å leve kontemplativt er grunnleggende et spørsmål om å stå stille og ta hensyn og se."
Billedtekst: Biskop Erik Varden/Foto: Vatikanet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar