Daggryet er i ferd med å gli over dag og svøper det golde ørkenlandskapet i et gyllendt skjær. Jeg ble visst ikke riktig ferdig med gårsdagens samtale med Isak. Ikke han heller. Før jeg rekker å stille flere spørsmål, fortsetter den gamle syrisk-ortodokse munken med det lange hvite skjegget, som om samtalen hadde pågått uavbrutt hele natten:
"Dette land er de godes og de ydmykes arvedel, disse som har renset deres hjerte. Ingen kan skue Gud som ikke har frsagt seg verden. Den som forakter seg selv og gjør seg selv liten skal av Herren få del i visdom. Men den som tror om seg selv at han er vis, han går glipp av Guds visdom."
Isak ser plutselig direkte på meg. Så sier han mens ånden hans brenner:
"Du som bor i mørket, løft ditt hode og ansiktet ditt skal bade i lys. Gjør deg fri fra denne verden slik at Faderen lys kommer deg i møte. Måtte alle bånd som hindrer oss fra å se Hans herlighet briste, slik at vi kaan gå kan søke og finne vår Gud."
Så tar Isak en pause, før han sier: "Nå er det tid for Laudes".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar