Den siste tiden har jeg stadig tenkt på uttrykket 'høye himler'. Uttrykket kommer stadig til meg når jeg ber, og jeg vet ikke helt hvorfor. En ting er sikkert og det er at det himmelske rommer mer enn vi aner eller kan forstå. Apostelen Paulus er inne på noe av dette i Kolosserbrevet:. "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer, eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham." (Kol 1,16)
Ved 'Morgenens lovsang til Den oppstandne', som tidebønnen heter tidlig søndag morgen, ifølge den tidebønnstradisjonen jeg tilhører, ba vi denne søndagen fra en av lovsangene vi finner i Bibelens deuterokanoniske, utgitt av Bibelselskapet i 1988. I denne lovsangen heter det blant annet: "Lov Herren, alle hans engler, høye himler, lovpris Herren..."
Senere i tidebønnen bes Salme 148, hvor det heter:. "Lov ham, du høyeste himmel..." Eller som det heter i den utgaven jeg leser fra: "... dere himlenes himler" (Norsk Bibel)
Det finnes altså høye himler, ja, himlenes himler. Det gir nesten svimlende perspektiver.
Vi har virkelig noe å se frem til, ja, allerede nå kan vi erfare litt av dette her i tiden. Vi trenger en himmel over livet, se tingene fra et himmelsk perspektiv.
"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen." (Joh 1,51)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar