Det har gått noen uker siden sist jeg samtalte med Isak Syreren. Dagene går så fort, og vi har vært opptatt på hver vår kant. Men det er et spørsmål som brenner i mitt indre for tiden. Jeg går rundt å drøvtygger på en av saligprisningene, hvor det heter: "Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud." (Matt 5,8)
- Hva tenker du om dette, Isak spør jeg forsiktig. Vi sitter på et høydedrag, hvor det renner en kilde med kaldt, forfriskende vann. Isak blir ivrig, seer på meg med sine brune, klare øyne og sier:
"Se, himmelen er i deg, om ditt hjerte er rent. Den ydmyke bærer en skatt inne i seg, som er Herren. Den som ar vare på tausheten åpenbarer Guds mysterier. Men den som er rask til å tale fjerner seg fra sin Skaper. Den som vil skue Gud inne i seg gjør seg flid i å rense sitt hjerte ved stadig å tenke på Gud."
Det er sjeldent jeg har opplevd Isak så ivrig, så jeg lar ham fortsette uten at jeg stiller noen nye spørsmål:
"Den renhjertede bærer i sitt indre et åndelig land. Den sol som lyser i ham er Den hellige treenighetens lys. Luften som hans tanke ånder er Trøsterens, Den Hellige Ånd. Med ham er de hellige englene. Derees liv, deres fryd og glede er Kristus, lys av Faderens lys. Dette er det skjulte liv inne i oss, som Herren har sagt. Dette land er skyen der Guds herlighet bor og bare de renhjertede kan komme inn og skue sin Mesters ansikt, og skal opplyses av strålene fra Hans lys."
Jeg kjenner med ett en sterk trang etter å drikke av kilden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar