tirsdag, februar 05, 2008

En superkirke vil stå frem i endens tid



Besøket fra våre menonittiske venner fra USA og Canada disse dagene, betyr mye i forbindelse med forarbeidet til boken jeg holder på å skrive om anabaptistenes historie. Min fascinasjon for de radikale gruppene som oppstod på 1500-1600 tallet, som søkte til Guds ord for å finne de bibelske svarene på brennende spørsmål i deres egen samtid, er ikke blitt mindre. Heller tvert imot. Men en ting er å lese om de historiske kjennsgjerningene, noe annet er å møte mennesker som lever i pakt med de verdiene den anabaptistiske bevegelsen representerer. Noe av utfordringen vi står overfor i Norge idag, er nettopp mangelen på fungerende nytestamentlig menighetsliv. Vi har få eksempler å vise til, og at vi trenger slike eksempler synes for meg tydeligere og tydeligere.

Menno Simons (tegningen) var en av de toneangivende anabaptistiske lederne i Holland. Han var opprinnelig katolsk prest, men brøt med Romerkirken. For en tid tilbake kjøpte jeg hans "Complete works", og den første delen av dette gedigne verket på 450 sider i stort format, handler om hans brudd med katolisismen. Dette er ikke bare av historisk interesse - og da for spesielt interesserte - men det går rett inn i en trend som vi opplever idag, nemlig at flere vender seg den andre veien - mot Romerkirken.

Anabaptistene var særdeles tydelige i sin avvisning av denne kirkens lære. Jeg skal komme tilbake til Menno Simons brudd med sin gamle kirke senere, men vil bare i denne sammenhengen sitere Pilgram Marpeck, en anabaptistisk leder som i 1544 skrev en traktat med tittelen: "Aufdeckung der Babylonischen hürn", som på norsk kanskje kunne oversettes: Avsløringen av den Babylonske skjøgen." I et nytrykk på engelsk har denne traktaten, som mer er en brosjyre fått en mindre dramatisk og provoserende tittel: "The Triumph, Peace and Power of True Christianity."

Pilgram Marpeck er ikke tvil om at Den store skjøgen i Åp 17 er Romerkirken - eller Den romersk katolske kirke. Dette er et synspunkt flere av de anabaptistiske lederne, sammen med reformatorene delte.

Idag er det flere av de som lengter tilbake til den urkirkelige modellen, som vender seg til Romerkirken. Jeg tror det er et blindspor. Dette sier jeg samtidig som jeg understreker at jeg har mange gode venner innen Den romersk katolske kirke, og at jeg tror vi har mye å lære av dem. Men Romerkirken avviker fra flere helt sentrale læremessige spørsmål.

I april 1973 har David Wilkerson et syn, og i dette synet ser han blant annet at det i endens tid vil fremstå en superkirke. La oss lytte til hva Wilkerson har å si om dette:

"Jeg ser at en verdensomfattende superkirke vil bli dannet som består av en union av liberale økumeniske protestanter og den romersk katolske kirke, og som politisk går hånd i hånd og danner en av verdens mektigste religiøse faktorer. Denne verdensomfattende superkirke blir åndelig bare i navnet idet den åpent vil bruke Jesu Kristi navn, men i virkeligheten er den antikristelig og politisk i mange av sine aktiviteter. Denne mektige unionen kommer til å være meget opptatt med sosialt arbeid, omfattende veldedighetsprogram og medmenneskelig virksomhet. Deres ledere vil komme med storsinnede utsagn om hverandre, man skal møte menneskelige behov ved å sende ut opprop om fornyet sosial virksomhet, politisk inngrep og en større interesse for saker av internasjonal betydning.

Nettopp når det synes som den økumeniske bevegelsen nesten er død vil en temmelig mystisk serie av begivenheter danne denne unionens ramme. Rom vil insistere på og få mang konsesjoner fra de økumeniske lederne. Paven vil bli ansett mer som en politisk enn som en åndelig leder av denne store unionen. Protestantiske ledere av den økumeniske bevegelsen vil forlange og få visse konsesjoner fra Rom i bytte. Det blir ikke krevet at de må betrakte paven som kirkens ufeilbarlige overhode, og de kommer til å akseptere hans politiske ledelse uten å måtte akseptere hans rolle som Peters etterfølger.

Jeg forsøker på ingen måte å si at paven eller andre kirkeledere som er tilknyttet denne superkirke vil bli implisert i antikristelige aktiviteter. Bibelen har mye å si om den saken, men det er ikke min sak på dette tidspunkt å spekulere over dette emnet. Jeg ser imidlertid noe som skremmer meg. Jeg ser en hær av karrierejagende mennesker som trenger seg inn i denne superkirkens mest innflytelsesrike stillinger. Mange av disse er ugudelige, antikristelige mennesker, besatt av ideen om at denne superkirken må bli en politisk makt som blir mektig nok til å legge press på alle dem som står imot dens handlinger. Mens de i de høyere stillingene snakker om mirakler, kjærlighet og forsoning, kommer de ansatte som er underordnet dem til å forstyrre og forfølge de religiøse organisasjonene som setter seg imot deres ledelse.

Dannelsen av denne verdensomspennende superkirke vil begynne smått. Det vil begynne med et uformelt samarbeidsvillig studie- og forskningsprogram. Andre samarbeidsprogram blir satt i gang uten lovbestemte eller bindende forpliktelser fra protestanter eller katolikker. Men liberale protestantiske ledere fra USA og England vil slå seg sammen med liberale katolske teologer fra Europa i et forsøk på å tvinge fram et 'økumenisk mirakel."

La oss følge det gode bibelske rådet fra 1.Tess 5,20-21: "Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt."

12 kommentarer:

Anno 2008 Nym sa...

Jeg ser fram til å lese boka di om anabaptistenes historie, Bjørn Olav!

mvh Leif Erik Storm

Anonym sa...

Jeg ser også frem til den boken. Dette med superkirken ved tidens slutt var min ungdoms ABC. Og parolen var: "Gå ut av henne mitt folk, og ha ikke del i hennes synder"!

Mine venner syntes at både pinsebennene og Frie venner ble for mye organisert - og de tok et navn. Og de mente at dette var skritt mot Romerkirken - superkirken. Aril Edvardsen hadde også mye av dette synet på 60-tallet. Men så begynte ting å forandre seg og han han kom med boken:
"Meg har Gud vist"

Arils lefling med katolikkene var vel et av de fremste ankepunktene pinsevennene hadde mot han?

Superkirken var den katolske kirken, og hennes døtre var de protestantiske kirkesamfunn.

De siste 40 år har jeg vært lite opptatt av denne endetidsforståelsen.

Jeg håper du får noen oppbyggelige dager med dine venner som besøker Gjøvik

Christianculture sa...

Hei Bjørn Olav.
Personlig stiller jeg meg tvilende til ideen om romerkirken som endetidens skjøgekirke. Ikke minst fordi romerkirken i dag ikke lenger er en politisk maktfaktor. Jeg er mer opptatt av islams rolle. Islam har fulgt i hælene på kristendommen helt siden starten. Den knytter politikk og teologi sammen på en totalitær måte. De benekter Sønnen, og dermed Faderen(1 Joh.2.22). I følge deres endetidsteologi skal det i endetiden fremstå en religiøs-politisk maktfigur som kalle imam Madhi som skal utbre islam over hele verden. Dette skal han gjøre sammen med den islamske Jesus ( som i islam er en profet). Dette innebærer jo at det allerede i dag er mangfoldige millioner av muslimer som venter på at denne skikkelsen skal åpenbare seg. Dette knyttet opp mot den islamistiske vekkelsen som verden i dag opplever, og f. eks. den iranske presidenten med sine atomambisjoner og uttalelser om Israel gjør at jeg ser islam som en mer sannsynlig kandidat enn romerkirken. Det er også verd å merke seg at den iranske presidenten tilhører en islamsk retning som er spesielt opptatt av denne madhi skikkelsen og som har spådd hans komme i nær fremtid. Det er det skrevet flere bøker om dette endetidsparadigmet de siste årene. Jeg tror jeg en gang tidligere har linket til en bok som ligger på nettet som tar for seg disse tingene. Jeg vil anbefale deg å lese den hvis du ikke har gjort det. Du finner den her:

http://www.answering-islam.org/Authors/JR/Future/index.htm

Forfatterens egen hjemmeside finner du på denne linken:

http://www.joels-trumpet.com/

Anonym sa...

"en union av liberale økumeniske protestanter og den romersk katolske kirke"
Her synes jeg det smaker av konspirasjonsteori. Alle man ikke liker, rotter seg sammen og har skumle planer for endetiden. Den Katolske Kirke er konservativ i sin teologi og har derfor mer til felles med "bibletro" frikirker enn med liberale protestanter.
Å si at "Romerkirken avviker fra flere helt sentrale læremessige spørsmål" er en nokså håpløs påstand i og med at den katolske (og ortodokse) kirken var der først. Det er jo de andre krikene som har avveket fra det!

oddelv sa...

Jeg har lest boka til Wilkerson: "Visjoner" ,på norsk. Det er overbevisende når en ser hvor eksakt disse profetiene er. Men Jesus har møtt oss med "barmhjertighet, nåde og fred", derfor gir Jesus oss(til de som tror)sine oppmuntringer, og advarsler i Åpenbaringsbokens 3 første kapitler, menighetsbrevene.
Han vil gjøre oss til støtter i sitt tempel.Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Oddelv

Bjørn Olav sa...

Leif Erik

Takk for at du venter på boka. Jeg er midt inne i skriveprosessen nå, og det er et spennende arbeid. Håper og tror at denne boka skal bli til hjelp for en del mennesker som søker etter den bibelske menighetsmodellen.

Bjørn Olav sa...

Christianculture:

Det du sier har veldig mye for seg. Jeg tror også at islam kommer til å spille en stor rolle i endetidsdramaet. Islam er en forførelse, og det er skremmende å se hvordan enkelte kristne ser ut til å la seg rive med av denne forførelsen, ikke minst ved å tro at islam er en fredens religion og man islamistene ønsker fred.

Men jeg synes det er vanskelig å få ordene fra Åp om Den store skjøgen til å passe med islam. Men jeg vil gjerne se nærmere på ditt synspunkt.

Bjørn Olav sa...

Uhurum:

Utgangspunktet er verken en katolsk eller en ortodoks kirke, men en udelt kirke.

Romerkirken skiller lag med evangeliske kristne på en rekke områder:

Ved det femte konsiliet, år 553, får Maria benevnelsen Aeipartheos, som betyr "stadig jomfru". Man mente med dette å si at Maria gjennom hele livet forble jomfru.

I år 593 fastslås læren om skjærsilden, det skjer når Gregorios den store er pave.

År 600 innfører Gregoriius I det latinske språket som det språket som skal brukes i bønn og tilbedelse.

År 650 begynner man med kirkelige høytider som å ære Maria.

År 643 fastslår Latinerkonsiliet under pave Martin I Marias evige jomfruelighet.

År 680 fastslår et kirkemøte at dåp bare kan forrettes i en kirke.

År 709 begynner man å kysse pave Konstantins føtter.

I år 750 gir frankernes kong Pepin paven verdslig makt.

I år 787 gis det grønt lys for å ære relikvier.

År 1184 - inkvisisjonen innføres.

År 1215 læren om at nattverdbrødet under messen forvandles til Kristi fysiske kropp.

1220 innføres tilbedelsen av nattverdsbrødet

1229 Bibelen forbys å leses av lekmenn.

1349: Læren om skjærsilden fastsettes som offisielt dogme.

1442: Det finnes ingen frelse utenfor den katolske kirken.

1854: Marias ubeflekkede unnfangelse.

1870: Pavens ufeilbarlighet proklameres.

Men jeg er enig med deg i at det finnes mye vi har felles med en del av katolikkene, og mer enn vi har felles med de liberale.

Bjørn Olav sa...

Og jeg er helt enig med deg Odd i at synet David Wilkerson hadde den gangen, på en bemerkelsesverdig måte har gått i oppfyllelse. Ennå gjenstår det noe, men jeg er sikker på at det vil også skje. I dagene fremover kommer jeg til å gjengi deler av dette synet med bloggens lesere.

Christianculture sa...

Bjørn Olav
Hvis du vil ha en rask oppsummering av argumentene i boken jeg linker til, se følgende kapitel i boka:

http://www.answering-islam.org/Authors/JR/Future/ch18_a_summary_of_comparisons.htm

Christianculture sa...

Det ble noe feil med linken. Du finner det jeg refererte, til ved å gå til boken og lese kapitel 18

Bjørn Olav sa...

Takk for tipset. Jeg skal lese dette, med stor interesse.